Idrettsprisen i Sør-Aurdal kommune – tale på kulturkvelden

Idrettsprisen ble delt ut første gang i 2007, og har siden den gang blitt delt ut 13 ganger. Det er altså ikke hvert år denne blir delt ut. Prisen blir utdelt på kommunens årlige kulturkveld.

Formål:

Utdeling av idrettsprisen skal stimulere unge talenter til å satse innen idretten.

I statuttene så står det:

«Idrettsprisen kan deles ut til enkeltpersoner, fortrinnsvis talent, som representerer en klubb i kommunen, er bosatt i kommunen, eller har lagt grunnlaget for sin suksess gjennom en oppvekst i kommunen.»

Det er idrettsrådet som velger ut idrettsprisvinner.

Og i år så har idrettsrådet bestemt at årets vinner er Bagn G16.

Og for dere årvåkne tilhørere, så hørte dere kanskje at prisen kun kan deles ut til enkeltpersoner. Og dette er jo ingen enkeltperson.

Men: dette G 6, G 8, G10, G12, G14 og G16 eventyret har vart lenge, og dette eventyret er nå på en måte litt over. Skulle de få en pris så måtte det bli nå.

Og for meg som kommunepolitiker, som er bundet av lover og regler og forskrifter og både uskrevne og skrevne regler. Jammen er det deilig å få lov til å se litt bort fra statutter. Både idrettsrådet og jeg syns at man må benytte seg av sjansen når det byr seg.  

Vi ser rett og slett litt bort fra de reglene i dag. Er dere ikke enig?

G16 laget til Bagn har bestått av en gjeng treningsvillige gutter. Dette laget har etter hvert blitt et lag som har blitt godt kjent i kretsen blant andre klubber, da det har blitt lagt merke til at lille Bagn har konkurrert, og slått store klubbene i Indre Østland, slik som Raufoss, Gjøvik Lyn, Lillehammer, Elverum og Brummundal.

Laget startet som knøttelag med Roar Nerli og Gøran Østgård som trenere. Det ble tidlig lagt vekt på å spille ball, ikke bare lempe framover. Mange foreldre stod med hjerte i halsen, når keeperen gang på gang satte i gang spillet bakfra. Men dette gjorde at de tidlig lærte seg samspill, og utviklet ferdigheter og fotballforståelse.

Når gutta kom opp i klassen G12, hadde de markert seg så godt at noen spillere fra Fagernes, som hele tiden har vært storebror i barnefotballen, ønsket å komme til Bagn. Da kom Gunnar Dahlen og overtok treneransvaret, Gøran fortsatte som assistent. Gunnar satt ved roret i 3 år, og i den perioden kom det også spillere fra Øystre og Vestre Slidre som ville være med, samt Nordre Land og Etnedal, og selvsagt fra hele Sør-Aurdal.

Gunnar trente laget i 3 år, og i coronatiden trente laget 4 ganger i uka, med 1m avstand, og det skulle man tro tæret litt på gløden, da fotball er kontaktsport, men oppmøte var like stabilt. I tillegg hadde de egentreninger der bilder ble sendt inn på Spond. Den treningsinnsatsen som ble lagt ned i denne perioden, er det ikke mange lag i Norge som kan skilte med.

Etter 3 år ga Gunnar og Gøran seg som trenere, og Tony Andre Strande og Alv Holø hadde de en sesong, før Morten Nerli og Philip Stensæter har hatt de i år.

Dette laget har tiltrekt seg de beste trenerkreftene i området.

Laget har deltatt på mange cuper. For eksempel Romjulscup i Valhall Arena, der gode lag som Vålerenga har fått måle krefter mot Bagn. Ellers har de deltatt på Norway Cup i 4-5 sesonger, samt Lerum Cup i Sogndal. I sommer var de også på Dana Cup i Danmark, der deltok 14 spillere og 29 i supportere!!

Her kom laget til 1/8 dels finalen i A-sluttspillet, (er det riktig?)

Der tapte de 1-0 for laget som vant hele cupen, og noen helt objektive rykter sier at var en hårreisende dommeravgjørelse som ødela den.

De fleste av gutta var ikke mette på fotball etter ei intens uke i Danmark, og dro rett på Norway Cup. Der ble de det mest scorende laget av alle ungdomslag i verdens største fotballturnering innledende gruppe, med målforskjellen 37-4 på tre kamper, i A-sluttspillet kom de til kvartfinalen, der Mathare United fra Kenya ble et nummer for store. 

I seriespillet har de deltatt i G16 Elite i to år, og G14 Elite i to år, resultatet har blitt 2. plass hvert år. En veldig god prestasjon, men noe sier meg at det kanskje er litt irriterende at dere ikke dro det i land i år.

Jeg har personlig fulgt dette laget fra sidelinja. Ikke fordi jeg har noen unger som spiller der, men fordi de har vært beryktet. Jeg husker at vi så på noen kamper med dette laget på Norway cup i 2018. Det sprutet kampvilje og vinnervilje. Jeg husker det som en gjeng med raske, blide energibomber der ute på banen.

Vi så også en kamp med de på Norway cup i år. Og selv om gutta har blitt noen langbeinte, store slamper, var det samme gutteaktige glimtet til stede, der de kom slentrende mot kamp-banen.

Dette er en gjeng som åpenbart trives sammen. Gutta er veldig ivrige, og har utviklet tette kameratbånd.

Noen ord må også sies om foreldregruppa. Her er det veldig mange ivrige foreldre.

Det har til dags dato aldri blitt satt opp ei kjøreliste til bortekamper, da det det sjelden er mindre enn 80 % av foreldre som er med uansett. Ofte er det flere bortesupportere enn hjemmesuppportere når Bagn spiller bortekamp.

Når laget har spilt hjemmekamper på Fossvang, er det ofte mange tilskuere. 

Jeg er imponert over engasjementet i heiagjengen. Her er det en del meninger på sidelinjen, en del roping, men mest av alt masse, masse glede.

Nå er dette «fotballeventyret» over her i Bagn, men de aller fleste fortsetter nok videre til Valdres FK.

Kjære G16 gutter!

Husk at dere har vært en svært god ambassadør for klubben deres.

Husk at dere har vært og er noen flotte forbilder for andre fotballbarn.

Fortsett med det.

Huske å ta med dere leken.

Husk å ta med dere det gode humøret.

Husk å ta med dere de gode vennskapsbåndene som dere har skapt.

Da vil det gå bra med dere!

Jeg ønsker hver og en av dere gutter lykke til med fotballen framover. Men også lykke til med alt det andre dere kommer til å måtte bedrive i livene deres.

Gratulerer alle sammen!