Folkeopplysning om CO2YTRING
Tidligere geologiprofessor (og glimrende pedagog) Steinar Skjeseth ved NLH, ÅS, satte i 1974 opp en grovoversikt over hvordan klimaet i Norge hadde endret seg siden siste istid.
Periodeinndelinga baserte han på to variable klimaforhold – Kjølig/varmt og tørt/fuktig.
Vitenskapen hadde for lengst fastslått at disse variablene hadde gitt seg uttrykk i hvilke treslag som dominerte i landet i de ulike periodene.
Oversikten ser slik ut:
PREBOREAL TID
Bjørketid
Klima: Kjølig/tørt
Ca. 10 000 – 9 500 år siden.
BOREAL TID
Furutid
Klima: Varmt/tørt
Ca. 9 500 – 7 500 år siden.
ATLANTISK TID
Or, alm, lind
Klima: Varmt/fuktig
Ca. 7 500 – 5 000 år siden
SUBBOREAL TID
Lind, eik, ask
Klima: Varmt/tørt
Ca. 5 000 – 2 500 år siden
SUBATLANTISK TID
Grantid
Klima: Kjølig/fuktig.
Ca. 2 500 – i dag.
Sammenhengen mellom sommertemperaturen og skogstrær i Norge kan studeres i nedenstående klipp fra Wikipedia:
Tetraterm er ei uttrykk for sommarvarmen. Middeltemperaturen i dei fire månadene i vekstsesongen, i Noreg juni, juli, august og september, gjev eit uttrykk for varmeklimaet i veksttida. Innan skogbotanikken vert tetraterm bruka for å definere varmekravet som ulike treslag set for å kunne veksa naturleg. I sørlegare strok vil det vere tenleg i tillegg å ta med temperaturen i mai. Då vil pentatermen gje eit betre uttrykk for varmeklimaet.
Minstekrav til sommarvarme for nokre treslag i Noreg [1]
Treslag | Tetraterm C |
Bøk | 13,4 |
Eik | 12,6 |
Hassel, spisslønn, lind | 12,5 |
Ask, svartor | 12,4 |
Alm, sølvasal | 11,2 |
Furu, gran | 8,4 |
Rogn, gråor, hegg | 7,7 |
Osp | 7,6 |
Dunbjørk | 7,5 |
Einer | 5,3 |
Dvergbjørk | 4,3 |
Polarvier | 1,4 |
1. Etter A. Helland «Tregrændser og sommervarmen», Tidsskrift for skogbruk 1912, gjengjeve etter Knut Skinnemoen Skogskjøtsel 1969
KLIMAPÅSTANDER I VÅR TID
Det har i de to-tre senere tiår utviklet seg en skråsikkerhet om at vi er inne i en generell oppvarming, og at årsaken til dette er økningen av «klimagassen» CO2 i atmosfæren.
Mitt inntrykk er at denne skråsikkerheten først og fremst er et politisk fenomen snarere enn et vitenskapelig.
Den bestillinga som bør gå til klimaforskerne er troverdige forklaringer på de mange klimaendringene som fant sted i den relativt korte tidsbolken på 10.000 år beskrevet ovenfor.
Min «hypotese» er at forskningen ikke vil konkludere med at endringene i hovedsak har skyldtes kraftige svingninger i CO2-nivået i atmosfæren de siste 10 000 år.