Preken over Matt 6,24-34

Nåde være med deg og fred fra Gud vår Far og den Herre Jesus Kristus!

10. og 11. september er det valg. Vi skal velge sokneråd og kirkemøte, og vi skal velge kommunestyre og fylkesting.

Men det er valg i dag også. Ingen kan tjene to herrer, sier Jesus. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Du må velge.

Mammon er et ord for penger, gods og rikdom. Du kan ikke tjene både Gud og pengene. Du må velge.

For konfirmantene pleide jeg å kjøre en film der Jesus opptrer som en søppelmann. Han vandrer rundt og rydder opp i alt det rotet vi mennesker har stelt til, og så kaller han mennesker til å følge ham. Og mange som hadde mislykkes i livet og kommet på feil side i det som var rett og godt, de fikk en ny start i følge med Jesus.
Men i filmen er det en mann det er helt håpløst å kalle på. Han jager etter penger. Vi ser en stor mynt som ruller av gårde og mannen som løper etter for å fange den. Til slutt er det mynten som overtar kommandoen, og mannen løper med mynten i helene.

Dersom penger, gods og eiendom blir det viktigste i livet ditt, da tar de etter hvert makten over deg, og kallet fra Jesus hører du ikke.

Jesus kommer med en dristig påstand: Er Mammon din herre som du tjener, da tjener du ikke lenger Gud. Derfor sier Jesus: ”Vær ikke bekymret for maten og klærne.”

Hvem er det som er bekymret? Det er han som tjener Mammon. Han som regner gods og rikdom for å være et viktigste i verden, han er bekymret. Og han har grunn til det. For den som satser på at penger og eiendom skal sikre nåtid og fremtid, han vil alltid være på jakt etter mer. Mer sikkerhet, mer trygghet.
Det skal ikke være slik, sier Jesus. Den Far dere har i himmelen vet jo om alt hva dere trenger.
Når Gud gir føde til fuglene under himmelen, og kler blomstene på marken så fint, skulle han ikke da gi dere mat og klær? Dere skal få være trygge. Gud overtar dine bekymringer og gjør dem til sine.

Dette minner om det første av de ti bud: Du skal ikke han andre guder enn meg.
Hvem er menneskets Gud? spør Martin Luther. Og så svarer han: Det ditt hjerte henger fast ved, og som du stoler på, det er din Gud.

Gud har gitt deg det første bud for at du skal være trygg. Så vær da ikke bekymret.

Er dette en oppfordring til latskap?
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke. Men er de late?
Se på dem. De flyr rundt og henter den maten fugleungene trenger. Gud har lagt alt til rette for dem.
Slik skal vi også se at det er Guds velsignelse når han lar oss få utbytte av arbeidet vårt.

Den fugl som setter seg i ro på sin gren og ikke flyr for å hente maten, han dør. Visst arbeider fuglene. De flyr hit og dit etter mat, de synger og de oppdrar ungene sine.

Vi må skille mellom arbeid og bekymring.
Arbeidet er en velsignelse, for det er arbeidet som setter oss i stand til å ta imot Guds gaver.

Dere husker bonden som fikk besøk av presten mens han holdt på i åkeren. Presten var full av beundring og sa: Ja, her har Vårherre gitt deg en flott åker. Bonden så på presten og sa: Det er sant nok, men du skulle sett hvordan åkeren så ut da Vårherre hadde den alene.

Bonden hadde et viktig poeng: Gud bruker vårt arbeid til å gi oss av sine gaver.

Men den som tror på Jesus, kan aldri falle for fristelsen til å tenke at det er arbeidet hans som skal skaffe ham saligheten. Han vet at saligheten er en gave han må ta imot uten å ha ytt noen innsats i det hele tatt for å få den.

Den som ikke tror på Jesus, han ser ingen annen salighet enn den å kunne overleve i morgen. Og da blir han bekymret, med god grunn.

En bekymring er som en kinaputt. Holder du den for lenge i hånden, da skader den deg. Men kaster du den fra deg, får livet ditt spenning og farve. Bekymringene dine skal du kaste til Gud. En bekymring som gjøres om til bønn, det er en bekymring som er uskadeliggjort.

Noen av oss har opplevd bekymringen ved å havne på sykehus.
Og ligger du der og ikke vet hvordan dette går, da er du ikke høy i hatten; og hvordan skal det gå med dem hjemme? Og stakkars den som skal rydde kontoret mitt!

Også når det går på livet løs, og nettopp da mer enn noen gang, får vi lov å kaste all vår bekymring på ham som har omsorg for oss.
Det behøver ikke bety at jeg blir frisk, men det betyr at jeg skal få være i Guds hånd uansett hva som skjer.

Ikke en gang din salighetssak skal du behøve å bekymre deg for; ikke når du overlater den til din Far i himmelen.

Og likevel dukker bekymringene stadig opp:
Er jeg bra nok for Gud? I hvert fall må ingen andre tro, at jeg tror at jeg er bra nok for Gud.
Og når Jesus dekker sitt bord og ber meg komme, da blir det virkelig altfor synlig hvis jeg skulle gå og bøye meg for ham. Hva vil vel folk tro? Hva tror de at jeg tenker om meg selv?
Hva sa han, han som dekker bord? Vær ikke bekymret. Søk først Guds rike, sa han, så skal jeg ordne det andre. Han vet at du ikke er perfekt. Men det var ikke det han spurte om. Han sa: Kom og ta imot.
Jeg gir opp, Jesus; nå får du ta over. Her er alle bekymringene mine, og alle spørsmålene. Gjør med dem hva du vil. Men nå vil jeg komme frem for deg, og så får du gjøre med meg hva du vil.

Den som lar Gud være Gud og kommer i et rett forhold til ham, han får også rettet opp sitt forhold til penger, eiendom og rikdom.

Derfor sier Jesus: Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Det betyr ikke at Gud tryller frem mat og klær til dem som søker hans rike. Men det betyr at den som søker Guds rike først, han får det forholdet til materielle verdier som gjør at han kan nyte godene av Guds gode skaperverk uten å behøve å bekymre seg.

Og så skal vi tenke: Den som lever i et fellesskap der alle søker Guds rike først, han lever i et fellesskap der han har medmennesker rundt seg som tar tak når en av de andre er i nød eller fare. For det har de lært av vår Far i himmelen.

Alle de som bruker fantasi og ressurser på å gi hjelp til mennesker under dårlige kår, de deltar i Guds store plan for å gjøre livet bedre for alle. Mange av de innsamlingene vi foretar når det er takkoffer i kirken, dreier seg nettopp om å støtte Guds plan for våre medmennesker.

Søk først Guds rike. Det betyr ikke at den som er kristen aldri vil møte motgang eller komme ut for noen ulykke.
Men det betyr at den som søker Guds rike, han har det viktigste. Han har det som er aller viktigst å holde fast på.

I den salmeboken vi brukte den gangen jeg kom til Sør-Aurdal, sto salmen «Hold fast hva du har». Den ble ikke med i de nyere salmebøkene. Salmen var ment til bruk ved konfirmasjon, og teksten hadde delvis en litt snirklete form; det var vel derfor den ikke ble med i neste salmebok. Men innholdet i salmen, det var godt:

«Hold fast hva du har!»
Og hva er det du har?
Jo: «Du fikk da som barn de til dåpen deg bar, en rett til Guds rike, en høyættet arv, med adgang til alt som kan tjene din tarv: Guds nåde og styrke og frihet og fred til solen går ned.»

Da de bar deg til dåpen, fikk du en rett til Guds rike. Foreldrene dine lot deg følge Jesu ord da han sa: Søk først Guds rike. Du startet livet med å få Guds rike først.
Det skal du få lov å holde fast på. Du fikk plass i Guds rike. Og den plassen skal du ta vare på.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Matt 6,24-34
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Vær ikke bekymret for morgendagen
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.