Druknet under fiske i 1915

´Hvor uransagelige ere hans domme og hans veie usporlige´. Dette sitatet fra bibelen står på en av gravstøttene på kirkegården i Hedalen og er hentet fra Romerne 11.33.

Gravminnet tilhører Gudbrand Gudbrandsen Vasfaret. Bare 27 år gammel druknet han i Nevlingen i Vassfaret, den 29. oktober 1915.

Skriften på støtten er ikke tatt ut av løse luften. Den minner oss om hvor skjørt livet er og hvor umulig det er å forutse alt som skjer her nede på jorden og om skjebnens uforutsigbarhet.

Da Gudbrand denne høstdagen ruslet fra Vassfarplassen og ned til Nevlingen, ante han ikke at det skulle bli hans siste på denne jord.

Som den ivrige fisker han var skulle han denne dagen sette ut is-nett sammen med en kamerat fra Flå i Hallingdal.

Isen var ikke sikker, og Gudbrand ble sterkt advart om å gå for langt ut. Dette rådet tok han ikke hensyn til. Han beveget seg lenger og lenger utover mens han hogg huller i isen for å trekke garnet under.

Plutselig gikk han gjennom. Isen var så svak at den knakk hver gang han forsøkte å komme seg opp.

Både Gudbrand og kameraten ropte etter hjelp. Kristoffer Storruste og Gudbrand Øverby holdt på å sette garn ikke langt unna. De brukte båt og rodde nå alt de orket mot Gudbrand, men dette tok tid da de måtte slå seg vei gjennom isen. 

Da de kom frem og fikk halt Gudbrand opp, var han allerede død. De holdt på med gjenoppliving i over en time, men uten resultat.

Det tok tid å få organisert hvordan liket skulle fraktes ned til Hedalen. Anton Skrukkefyllhaugen, som på denne tiden bodde med sin mor og stefar i Hallingvika, kom etter hvert frem til Nevlingen med en skikjelke.

På denne dro han helt alene Gudbrand frem til Aurdalsdammen. Selv om det var månelyst og speilblank is må dette ha vært litt av en tur. Ved dammen stor Levor Haugen og ventet med hest og vogn.

Det sies at Levor satt på føttene til den avdøde under transporten til bygden! Det var fortsatt natt da han kom frem. Liket ble båret inn i prestestua og lagt på en benk der, som var det vanlige ved slike anledninger.

 Iver Ildjarnstad (1883-1967) husket godt denne hendelsen, som han igjen hadde fortalt til journalist Gudbrand Brager (1908-1982);

Sent om kvelden fikk vi høre om hendelsen og om at liket var ventendes hit. Morgenen etter tittet jeg inn gjennom vinduet i stua og så den druknede ligge der helt påkledd med islandstrøye og vanlige gangsklær. Det var et trist syn å se denne ungdom ligge der kold og stiv, han som for kort tid siden var sund og frisk, og ivrig i sitt virke. Ved gravferden som ble holdt på prestestua, var det et trist syn å se den druknedes mor stå ved kisten, mens hun strøk sin sønn over håret mens tårene trillet. Stunder som aldri glemmes for dem som var tilstede.

Moren Olaug Herbrandsdatter Vasfaret døde i januar 1921, 63 år gammel. Hun ble begravet ved siden av sønnen.

Disse gravene er fredet.

Kildene til denne artikkelen er avisene Valdres 06-11-1915 og Samhold-Velgeren 12-12-1972.