Hva vet vi om bjørneskinnet i Hedalen stavkirke?
Et sagn knytter bjørneskinnet i Hedalen stavkirke til tida etter Svartedauden. For vel ti år siden ble det slått fast at denne bjørnen levde innenfor perioden 1290–1370 e.Kr. Det vil si at skinnet faktisk er fra samme tidsrom, og kjernen i sagnet kan være sann.
Datering og DNA-analyse
I april 2011 var Finn Audun Grøndahl, naturhistoriker ved Randsfjordmuseene, og seniorkonservator Jahn Børe Jahnsen i stavkirka for å ta to små prøver av bjørneskinnet, for datering og DNA-analyse, i forbindelse med Jahnsens forskningsprosjekt ”Bjørnen i kirken”.
Spennende start på kirkejubileet
Torsdag 6. desember 2012 var det tjuvstart på 850-årsjubileet for Hedalen stavkirke. Jahn Børe Jahnsen presenterte boka «Bjørnen i kirken». Den var et resultat av seks års forskningsarbeid. Bjørneskinnet i sakristiet i stavkirka var viet sentral plass i denne boka.
Nå har bjørneskinnet fått ny plassering – på vestveggen under orgelgalleriet.
Sagnet
Et sagn er en fortelling som kan inneholde en kjerne av sannhet. Slik framstilles sagnet om bjørnen og stavkirka i Hedalen i boka til Jahnsen:
«Etter Svartedauden var Hedalen i Valdres helt folketom og ble liggende slik i lang tid. Skogen vokste innover de mange øde gardene og kirken.
Lang tid senere kom en jeger fra flatbygdene vandrende gjennom skogen her. Han skjøt en pil etter en tiur i en tretopp, men bommet. Pila fløy videre og traff noe som ga en fin lyd fra seg i skogen.
Jegeren sprang etter lyden og fant en stavkirke midt i skogen. Pila hadde truffet kirkeklokka. Jegeren mente dette måtte være en huldrekirke og kastet ildjernet sitt over kirka for å beskytte seg. Å kaste stål over underjordiske var et sikkert råd mot trollskap. Der ildjernet landet, ligger i dag gården Ildjarnstad.
Så gikk jegeren inn i kirken. Der fant han en brølende bjørn som hadde hiet sitt foran alteret. Denne gangen bommet ikke jegeren, men skjøt bjørnen. Han flådde den, og skinnet ble hengende på veggen.»
Ifølge sagnet skal det altså være skinnet av denne bjørnen som fremdeles henger i glasskassa under orgelgalleriet i stavkirka.
Datering av skinnet i Hedalen stavkirke
Det var Laboratoriet for Radiologisk Datering ved Universitetet i Trondheim (NTNU) som utførte datering av skinnet i Hedalen stavkirke. Det ble slått fast at bjørnen levde innenfor perioden 1290–1370 e.Kr.
Hva kan være sant?
Dette sa Jan Børe Jahnsen på desembersamlinga i Hedalen stavkirke 2012:
«I Hedalen sies det at dalen var avfolket etter Svartedauden og ble liggende slik i lang tid før jegeren dukket opp, fant kirken og skjøt bjørnen. Hvor lenge er ”lang tid”? Det trenger ikke å være lenge, og dalen var neppe folketom. Svartedauden var i 1349-50.
Når skinnet i Hedalen dateres til ca. 1290–1370, er det et svært spennende sammenfall i tid. Men sagnet må kanskje revurderes litt? Kanskje skjøt jegeren en bjørn i kirken, kanskje utenfor kirken? Kanskje samtidig med Svartedauden, kanskje 20 år etterpå, men kanskje ikke «lang tid» etterpå?
Fortellerne har trolig flikket på historien mange ganger gjennom flere generasjoner før vi har dagens variant.»
Fakta om bjørneskinnet
I 2011 ble skinnbitene i glasskassa tatt ut og renset. Skinnet består av åtte deler, en stor som dekker omtrent hele kassa, tre mellomstore og fire små. Den største biten er sydd sammen midt på baksiden med noe som ligner skinntråd, og det er spor etter en annen søm langs kanten. Ellers er det ingen spor som kan fortelle særlig mer. Hva to hull i skinnet kan komme av, kan vi ikke si sikkert.
(Denne artikkelen bli første gang publisert i desember 2012.)