Respons til Gro om nullkonsesjon i SAKYTRING 

Det tør være kjent at kommunen har hatt flere framstøt, blant annet i utlandet, for å øke, og i det minste å stabilisere innbyggertallet.

Hallprosjektet på Bagn skulle gjøre kommunen attraktiv for yngre familier med barn.

«Mitt Sør-Aurdal» har som ett av formålene, – å få lys og geranium i alle vinduer.

Innføring av eiendomsskatt skulle gi tiltrengte kroner til blant annet satsing på næringsutvikling og tilrettelegging av fellestiltak, så som bidrag i større grad til løypekjøring m.m. Millioner av kroner  skulle øremerkes til utvikling av lokalsamfunnet.

Vi kunne forleden dag lese i lokalavisa at befolkningen i Sør-Aurdal er redusert med 281 personer, eller, 8,9 %, de 10 siste åra.  

Planverk og tiltak har vist seg feilslått, ja selv eiendomsskatten er svidd av i sin helhet på ordinær drift.

Samtidig, med forsøk på å bedre folketallet, har vi fått en nedlagt skole, nedlagt barnehage, ytterligere en skole med giljotinen hengende over seg, stadig ytring om nødvendigheten av sentraliseringstiltak, eiendomsskatt, og av de høyeste avgiftene for vann og kloakk i hele landet. Dette er naturlig nok forhold som aktuelle potensielle tilflyttere vurderer, og tar konsekvensen av.

Når planverk og gode ønsker har slått feil, blir neste tiltak, – tvang, hvilket nullkonsesjon faktisk innebærer.

Professor Normann konkluderte slik da rapporten om Distrikts-Norge ble lagt fram:

– «Konklusjonen i vårt arbeid med distriktsutfordringene er egentlig fryktelig deprimerende. Folketallet i distriktene kommer ikke til å synke i årene framover. Det vil stabilisere seg – fordi det er så lite ungdom igjen. Hovedtyngden av distriktsbefolkningen vil bestå av eldre. Det vil gjøre noe med Norge. Hvis distriktene består av gamle folk, med beskjeden kontakt med storsamfunnet, kan vi bli et todelt, polarisert samfunn. Vi kommer ikke til å bli et Norge slik vi kjenner det. Vi risikerer å få et distrikts-Norge som likner på et gamlehjem»

Vil innføring av nullkonsesjon for vår del endre ved denne konklusjonen?  Neppe! Det må nok andre og ikke minst positive virkemidler til, først og fremst forutsigbarhet, deretter varierte arbeidsplasser, gode arbeidsmiljøer, tomtetilbud og positive virkemidler rettet mot barn og barnefamilier.  

Tvang, over tid, er sjelden en god løsning, og ender ofte opp med motsatt virkning av hva som ønskes oppnådd. Det finnes riktignok typiske turistbyer og tettsteder, så som Kragerø og Beitostølen (Øystre Slidre kommune), som har oppnådd en viss effekt av nullkonsesjon. Men er vi der, selv om vi visstnok er «Fyrst i Valdres»?