Thora sin tekst

I skrivekonkurransen som 6. klasse ved Hedalen barne- og ungdomsskole deltok i, ble det plukket ut fem bokpremievinnere. Hedalen barne- og ungdomsskole klarte det utrolige å ha en bokpremievinner, Thora Perlestenbakken, i tillegg til vinneren, Hania Hania Majdanik.

Oppgaven elevene fikk i skrivekonkurransen

Hvem bar sverdet på Biri? I fjor sommer fant bonden Hjalmar fra Biri et sverd i åkeren sin. Sverdet var fra middelalderen.

Vi vet at sverd var svært kostbart, og det var derfor ikke vanlig for folk flest å ha et slikt våpen. Sverdet kan ha tilhørt en person av høy rang – enten en kriger eller en annen av kongens menn, eller kanskje ikke noen av delene…

Hvorfor ble det funnet akkurat på Biri? Fantes det et høvdingsete der, eller ble sverdet mistet av en som var på reise? Hva om sverdet var magisk? Eller kanskje det var stjålet? Spørsmålene er mange.

Hvem bar sverdet på Biri?

Oppgaven

Skriv en historie om sverdet, der du fokuserer på hvem som kan ha båret det og hvordan det havnet på Biri.

Det har blitt funnet i underkant av 100 sverd fra middelalderen (cirka et par tusen fra vikingtiden). Sverdet fra Biri dateres til 1200–1300-tallet. Dette regnes som Norges storhetstid. Hver frie mann var pliktig å stille med våpen når kongen befalte det. De aller fleste hadde øks, for sverd var mye dyrere og vanskeligere å smi.

Hva tror du kan være historien til dette sverdet? Det er ingen begrensning på tekstens lengde.

Teksten leveres på e-post til trygve.ramnefjell@innlandetfylke.no,

Ønsker du å bruke post: Bokbussen i Innlandet, PB 187, 2802 Gjøvik.

Thoras historie: Sverdet på Biri

Jeg kikket opp mot pappa. Kong Håkon Håkonsson, den berømte kongen. Alle heiet han fram! Syntes at han var fantastisk, noe jeg kom til å si imot med en gang! Pappa er en latsabb, som ikke gjør noe annet enn å sitte på rumpa og jage folk rundt!

«Freia!» Jeg hørte at pappa ropte på meg. «Kom hit, jeg vil snakke med deg om noe!» «Kommer.» mumler jeg, og setter meg ned ved siden av pappa. «Hva er det?» «Jeg tenkte på noe … Kunne du tenke deg å bli med på ballet i kveld? Du vet, møte nye folk, og spise god mat, du vet … sånne ting??» spør pappa, og klistrer på seg et falskt smil. «Hva er baksiden?» Jeg kikker på pappa, som tror at han er så lur. «Det er alltid en bakside.» «Nei, nei. Ikke en eneste bakside!» smiler pappa. «Ha det gøy, kanskje finne seg en mann!» «Hva?! Nei! Det skjer ikke! Jeg kommer ikke!» roper jeg. «Du kan ikke tvinge meg!» «Du er av kongelig slekt, det er på tide og bli kronet som prinsesse! Du skal bli dronning en dag, vet du!» Pappa prøvde å overbevise meg. «Du må få deg en mann! Dette vet du jo godt! Du kan ikke bli dronning uten å ha giftet deg! Dette var jo noe av det du lærte deg aller, aller først!»

Jeg stirret opp i taket. Jeg lå i himmelsengen min og tenkte. Aldri i livet om jeg skulle gifte meg! Aldri i verden om jeg skulle høre på pappa! Han kunne ikke tvinge meg, kunne han vel? Han var jo en latsabb! Han kommer nok aldri opp på soveværelset mitt! Og om han gjør det, skal ikke jeg være her! «Ingen kan tvinge meg til noe som helst!» mumler jeg.

Jeg lister meg forbi rommet til Skule – den late fetteren min. Da hører jeg stemmer, og stemmene kommer fra rommet til Skule! Han får ikke lov til å ha besøk av noen på uten pappas tillatelse, og det vet jeg at han ikke har fått! Gjennom nøkkelhullet ser jeg Skule sitte på sengen sin sammen med tre andre gutter/menn. En med lyst hår og blåe øyne, en med brunt hår og brune øyne, og en med lyst hår og grønne øyne. Skule har besøk av noen som ikke kan være der! Hvis pappa får vite det, kaster han ut Skule (noe som hadde gjort det så mye bedre å bo her), og de tre guttene/mennene hadde blitt kastet i fangehullet (noe som hadde vært veldig morsomt å se på). Vinn-vinn. Men da hadde jeg ikke hatt noen å spionere på! (Noe som ville gjort det litt mer kjedelig. Ja, hvis det går an, da.) Jeg river opp døra: «Skule! Du har ikke lov til å ha besøk nå!» sier jeg. Skule ser forskrekket på meg, før han hopper opp og hvisker: «Freia! Hysj! Ikke si noe! Du skal få noe av meg! Sett deg ned! Du er dronningen!» «Nei! Det er jeg ikke, og det skal jeg heller ikke bli! Din tufs!» glefser jeg. «Hvem er dette?» Jeg nikker mot guttene. «Dette er Utne.» Skule nikker mot gutten med lyst hår, og blåe øyne. «Dette er Antoni.» Skule nikker mot gutten med brunt hår, og brune øyne. «Dette er Amadeus.» Skule nikker mot gutten med lyst har og grønne øyne. «Ok! Da skal vi på tokt!» befalte jeg. «Og jeg skal bruke ditt sverd, Skule!» Jeg kunne ikke noe for det, men jeg likte å bestemme! «Da drar vi til Biri-sletta! Der er det alltid noen», mumler Skule. «Men det blir ikke lett!»

Jeg la sverdet til Skule ned på bakken, før jeg løp bortover sletta. Jeg så meg bakover: Skule, Amadeus, Utne og Antoni kom løpene etter meg. Dette var ren spenning! Selv om vi tapte, fordi de tok heller våre ting, men det var gøy! Jeg skal ikke bli dronning, jeg skal bli kriger! Ingen skulle stoppe meg! Jeg skulle … ops! Jeg glemte sverdet til Skule igjen på sletta! Søren!
Laget av Thora😊