Minneord over Berit Åsli

Berit Åsli er ikke lenger blant oss. Brått og uventet døde hun 30. mars, 77 år gammel.  

Berit vokste opp i det urbane Bærum med lange varme somre, men Berit ville nærmere fjellet.  Sammen med odelsgutten Svein Olav tok de over hans odelsgard Nordre Åsli i Hedalen. Driftige som de var, bygde de nye prektige hus og dyrket opp mer åker. Berit trivdes i Åsli-grenda som ligger lengst nord i Hedalen og opp mot høyfjellet. Her ligger snøen lenge om våren, og den kommer tidlig om høsten. Berit og Svein Olav fikk to barn, Nina og Henning, og har flere barnebarn. 

Berit var en driftig dame. Da hun giftet seg og flyttet til Hedalen, hadde hun skaffet seg utdanning både med blomster og mat. Hun elsket begge fagområdene. I tillegg til å støtte sin mann i hans etter forholdene store dyrestell og gardsbruk, maktet Berit å ha blomstersalg og ha cateringvirksomhet. 

Hver vår reiste de rundt til alle postkasser i Hedalen med informasjon om salg av kålplanter, nyttevekster og sommerblomster. Når vi kom til Berit i Åsli for å kjøpe kålplanter, husker jeg ved flere anledninger det hadde kommet mye vårsnø i Åsli-grenda. Berit hadde laget et stort, men provisorisk drivhus av gamle vinduer. Hun tok av snøen som dekte vindusrutene og fant fram kålplanter, sommerblomster og bærbusker. Berits planter var hardføre og frodige og passet godt for klimaet i Hedalen. 

Berit Åsli bant og solgte dekorasjoner, buketter og kranser. Når en bestilte krans fra Berit, var en sikret kvalitet. Hun var spesielt nøye med blomstervalg og hva som skulle skrives på sløyfa. Alt Berit tok ansvar for, skulle være korrekt og av høy kvalitet.  Hun tok også på seg dekorering i kirken ved ulike anledninger.  

Gjennom mange år tok hun på seg planting og stell av mange graver på kirkegården. Jeg møtte Berit ofte på kirkegården en sein ettermiddag om sommeren. Hun hadde alltid med seg saksa si for å klippe rundt gravstøtte, for så å stelle og vanne blomstene hun hadde ansvar for.

I august 2022 møtte jeg Berit på kirkegården igjen. Denne gang med en krykke i den ene handa. I den andre handa hadde hun bærepose med vannflasker og saksa si. Som alltid, slo vi av en trivelig prat. Noe vi gjorde denne gangen også.

Jeg så Berit hadde litt vondt for å gå. Jeg ville hente vannkanner med vann for henne, men Berit takket nei. Praktikeren hun var, hadde hun med vannflasker hjemmefra. “Dette blir nok siste året jeg klarer å ta ansvar for planting og stell av graver, noe som er trist”, sa Berit. Og slik ble det. Nå må grava til gode Berit stelles av hennes kjære.  

Utallige er de minnesamvær og større lag Berit har hatt ansvar for mat og servering. Berit sin mat sto for kvalitet. Ikke bare var snittene velsmakene og pent pyntet og kakene saftige og flotte, men det skulle være rikelig av alle slag! Bordene var pent pyntet og serveringspersonalet være korrekte. Det ble stil og høgtid om det var en anledning i sorg eller glede.  

Savnet ble stort da hennes elskede mann Svein Olav døde i 2016. De to var så sterkt knyttet til hverandre. Berit så fornuftig som hun var flyttet sentralt i bygda. Her leide hun leilighet av Hedalen helselag. Garden i Åsli tok sønnen Henning med familie over. Hun var så glad for en yngre familie flyttet til Åsli. 

I sin nye leilighet ble Berit nærmeste nabo til Hedalsheimen. Berit var glad i blomster, mat og folk. Hun var en omsorgsperson og likte å glede andre. Hun ble sentral i styret for Hedalsheimens venner og særdeles aktiv i dugnadsarbeid ute og inne på Hedalsheimen gjennom mange år.

Ikke noe mer glede hadde Berit enn å lage det pent ute ved Hedalsheimen med blomster og stell av disse. I tillegg å lage god og delikat anrettet mat inne på heimen ved ulike arrangement. Da smilte Berit bredt og var i sitt ess! 

Vi er mange som satte stor pris på Berit Åsli. Hun var en del av bygdelivet og kulturen i Hedalen og helt til den dagen hun brått døde 30. mars. Vi vil savne Berit, men størst vil savnet være for hennes nærmeste familie. 

Hvil i fred, kjære Berit Åsli! 

Elling Fekjær