Chatbot

Juks eller nyttig hjelpemiddel?

Publisert av Arne Heimestøl 08.02.2023. Sist oppdatert 06.02.2023.

Tekstroboten ChatGPT har på kort tid blitt svært populær, men har også skapt bekymring – kanskje spesielt i skolen.

ChatGPT er kunstig intelligens i form av en algoritme som søker på Internett etter informasjon.

Du kan for eksempel be ChatGPT løse en matematikkoppgave, lage en prøve med et visst antall spørsmål, skrive en novelle med tema du bestemmer, eller lage en quiz om et tema.

Roboten forstår mange språk og kan også brukes til å oversette en tekst fra et språk til et annet.

En utfordring for skolen

Kan denne tekstroboten brukes i skolen? Det er det delte meninger om.

To kronikker

Vi bad ChatGPT lage to kronikker der temaet var strømstøtte. Kronikkene skulle bruke både etos, logos og patos. Hva tenker du om tekstene?

Strømstøtte: En nødvendig investering i vår fremtid

Når vi tenker på våre fremtidige samfunn, forestiller vi oss ofte teknologiske fremskritt og økonomisk vekst. Men for å oppnå disse målene, må vi også være proaktive i å sikre at våre samfunns energibehov blir dekket på en bærekraftig måte. Derfor er strømstøtten en nødvendig investering i vår fremtid.

La oss først se på det logiske argumentet. Strømstøtten støtter utviklingen av fornybare energikilder, som vind- og solenergi. Disse energikildene er ikke bare bærekraftige, men også forutsigbare og pålitelige, noe som gir oss en mer stabil energiforsyning i fremtiden. I tillegg vil en overgang til fornybar energi bidra til å redusere våre utslipp av skadelige klimagasser, noe som er en viktig faktor for å sikre en bærekraftig fremtid for våre samfunn og planeten.

Men det er ikke bare det logiske argumentet som støtter strømstøtten. Det å støtte utviklingen av fornybar energi er også en moralsk plikt vi har overfor neste generasjon. Vi har ansvaret for å sikre at våre fremtidige samfunn har tilgang til en bærekraftig energiforsyning, og at vi ikke overlater en ødelagt planet til våre etterkommere.

Til slutt kan vi ikke overse det følelsesmessige argumentet. Strømstøtten gir oss håp om en bedre fremtid, hvor vi lever i samfunn som er mer bærekraftige, mer forutsigbare, og mer moralsk ansvarlige.

Nei til økt strømstøtte

Kjære lesere,

Når vi tenker på fremtiden vår og planeten vår, er det viktig å tenke på hva vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig framtid. Men økt strømstøtte er ikke løsningen.

La oss først se på logikken. Strømstøtten bidrar allerede til en økning i kraftprisene, noe som gjør at mange av oss må betale mer for å opprettholde vår strømforsyning. Økt strømstøtte vil føre til en ytterligere økning i kraftprisene, noe som vil føre til økte utgifter for husholdninger og bedrifter. Dette vil igjen føre til en reduksjon i økonomisk vekst og en økning i fattigdom.

På den emosjonelle siden er det viktig å huske på de mange menneskene som allerede sliter med å betale for sin strømforsyning. De vil bli hardt rammet av en økning i strømstøtten, noe som vil føre til en ytterligere økning i deres økonomiske byrder. Dette er rett og slett uakseptabelt.

Til slutt, på etisk side, er det viktig å tenke på vår plikt til å sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi kan ikke fortsette å støtte en energisektor som er basert på fossil energi, noe som fører til økt klimaendringer og en økning i negative miljøeffekter. Vi må støtte utviklingen av fornybar energi, slik at vi kan sikre en bærekraftig framtid for alle.

Derfor sier vi nei til økt strømstøtte. La oss heller støtte utviklingen av fornybar energi, slik at vi kan sikre en bærekraftig framtid for alle.

Med vennlig hilsen, En borger med sans for fremtiden.

Les også..

Hilde Lysengen Havro

Avisa Valdres går frå tre til to papiraviser

Frå og med 2. juli vil "Valdres" koma ut i ...
Logo HIL

Dugnad stadion, grusbanen og aktivitetsparkBEKJENTGJØRELSE 

Hedalen idrettslag trenger din hjelp! TIRSDAG 28. mai fra kl. ...
Hedalen barne- og ungdomsskole. Foto: Dagfinn Heimestøl

Kom på basar!BEKJENTGJØRELSE 

Kom på basar på Hedalen barne- og ungdomsskole mandag 3. ...
Bautahaugen

Dugnadssesongen er ikke over!BEKJENTGJØRELSE 

17. mai på Bautahaugen ble fantastisk flott! Finere ramme rundt ...
Kviss

Valdresmål – kviss – 5

Håkon Bakkene, Synnøve Fjelltun og Marianne Granheim Trøyflat har sammen ...
Pendling

Attraktiv kommune å bo i?

Ved nyttår var det 2 836 innbyggere i Sør-Aurdal. Det ...