En skole med mestring og læringsglede for alle eleverYTRING 

Mye går i riktig retning i skolen etter 8 år med Høyre i regjering. Nesten 5400 flere elever fullfører videregående skole hvert år, flere velger yrkesfag, det er flere lærere i klasserommene og elevenes fravær har sunket betraktelig. Likevel er det behov for å sikre at flere lærer å lese, skrive og regne skikkelig slik at vi kan nå vårt mål om at 9 av 10 skal fullføre videregående skole innen 2030. Derfor vil vi skape en ungdomsskole med kunnskap, kvalitet og mestring, som holder på motivasjonen, og som ser og utfordrer hver enkelt elev.

Det er særlig fem utfordringer Høyre vil løse. For det første at det er for mange elever under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og mange forlater ungdomsskolen med et så svakt utgangspunkt at sjanse for å fullføre videregående er liten. For det andre er det betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater og det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen. Det tredje vi vil ta tak i, er at det er for høyt fravær hos en stor elevgruppe på ungdomsskolen. Dernest er elevers motivasjon og opplevelse av mestring fallende på ungdomsskolen, det fortjener elevene at vi bidrar til å endre. Til slutt er det slik at ungdomsskolen ikke i stor nok grad gir elevene god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfag.  

Høyres ungdomsskolereform – en skole med mestring og læringsglede for alle elever – inneholder 80 konkrete forslag til tiltak. Blant annet vil vi innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8. trinn, samt plikt til samarbeid i overgangen ungdomsskole og videregående. Vi vil også gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom en mer teoretisk eller praktisk tilnærming til matematikk i deler av undervisningstiden. For å fange opp elever som har høyt fravær vil vi innføre et nasjonalt fraværsregister, innføre fraværsføring fra første trinn på grunnskolen og gi skolene en plikt til oppfølgingsaktivitet fra dag én. I tillegg mener vi det er viktig å øke kunnskapen om skolefravær og skolevegring.   

Et annet viktig tiltak er at vi vil gjøre det lettere for skolene å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever som står i fare for å droppe ut og gi skoleleder, lærer, foreldre og elev makten til å ta beslutningen å ta dette i bruk. Skoleeier skal ha ansvar for kvalitetssikring av tilbudet. Vi vil også sikre bedre tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial, mer kompetanse hos lærerne om denne elevgruppen og gi flere tilbud om ekstra opplæring eller mulighet til å forsere fag og nivåer.   

Det er behov for å styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten og innføre kompetansekrav til rådgivere i skolen. Vi ønsker også å utrede muligheten for å gi fylkeskommunen ansvar for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for å sørge for helhetlig veiledning gjennom hele yrkes- og karriereløpet. Et annet viktig tiltak er å innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag og motivere flere til å velge et yrkesfag på videregående.   

Det er alt for store forskjeller mellom skoler. Forskning viser at det kan skille opp mot 2,5 års læring mellom skoler i samme fylke. Kommunestyret i alle kommuner er skoleeier og har ansvaret for å bygge laget rundt elevene og sørge for at alle barn får like muligheter. Skoleeierrollen er svært viktig for elevenes læring og skoleeiere som lykkes jobber målrettet og langsiktig. En god skole er det viktigste vi kan gi våre barn og unge, det er en viktig investering i vår felles framtid.