Turid Barth Pettersen

Nyttårspreken 2023

Publisert av Turid Barth Pettersen 01.01.2023. Sist oppdatert 01.01.2023.

«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»
Johannes evangelium, 14,27

Midt i julen tar teksten oss med inn i en helt annen situasjon. Det dreier seg ikke lenger om Jesusbarn og idyll, hyrder og englekor. Borte er stjernen, de vise menn, gull, røkelse og myrra. Tilbake er Jesus, på tampen av sitt virke, med marerittet hengende over seg: vissheten om at han om kort tid skal gripes og føres bort for å dø.

Vi er midt i julen akkurat nå. La oss likevel gå inn i teksten og se for oss situasjonen: I lang tid har Jesus vandret rundt. Han har forkynt og helbredet. Disiplene har fulgt ham. Over alt har store folkemengder samlet seg der han har kommet. Folket er slått av undring over det han har gjort. De har sett tegn og undre. De har hørt Jesus forkynne at Gudsriket er nær. De har ant at her er noe helt nytt, helt annerledes, helt fantastisk som er i ferd med å skje. Men ikke alle har tatt godt imot Jesu forkynnelse. Vi leser i Bibelen at fariseerne og de skriftlærde har lagt opp råd om hvordan de skal bli kvitt Jesus. Han er for farlig for dem.

Jesus vet derfor – idet vi går inn i dagens tekst – at hans oppdrag nærmer seg fullførelsen. Snart er han ferdig med det han er kommet for å gjøre. Snart skal han forlate disiplene. Han kan ikke etterlate dem alene, rådville. Han må være sikker på at de virkelig har forstått hans budskap. Merkelig nok kan han fortsatt ikke være sikker på det. Har de ikke vist gang på gang at de har misforstått, tatt feil, sviktet? Vi som kjenner hele påskeberetningen, vet at de kommer til å svikte ham igjen, helt inn i Getsemanehagen, helt inn i Peters fornektelse i øversteprestens borggård natten til langfredag.

Derfor er det viktig for Jesus å forberede disiplene, ikke bare på det som skal skje ved at han føres bort for å korsfestes, ikke bare på det utrolige at han skal stå opp fra de døde. Nei, de skal få hele Jesu lære i en sum. Nærmest som et lite repetisjonskurs. Fra dette «kurset» – om vi får kalle det det – er dagens tekst hentet. Det er derfor all mulig grunn til å vente at dette ordet fra Johannes-evangeliet skal si oss noe helt vesentlig, noe av uvurderlig betydning, også for oss, i vår situasjon akkurat nå.

Judas har forrådt Jesus, leser vi i det kapitlet som hos Johannes kommer umiddelbart før vår tekst for denne nyttårsnatt-gudstjenesten. Det er om kvelden, skjærtorsdag. Så taler Jesus til de av disiplene som er igjen, de som noen uker senere skal komme til å grunnlegge den første kristne menighet, de som får ansvar for å ta vare på hele Jesu lære og bringe den videre ut. Talen strekker seg over fire store kapitler i Johannes-evangeliet – kapittel 14, 15, 16 og 17. Deretter står det i første vers av kapitel 18: «da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med sine disipler. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.» Vi vet at Jesus på den måten startet sin vandring mot lidelse og død, inn i hele den begivenhetsrekken som vi ikke skal dvele ved nå. Den hører hjemme i feiringen av den kristne påske.

Men vi er fortsatt i feiringen av julen…

Ett eneste vers består teksten av denne nyttårskvelden. I dette verset finnes en klar forbindelseslinje fra Jesu tale skjærtorsdags natt og til den årstiden vi er inne i akkurat nå, en bro mellom påskens og julens budskap. For i sin store tale til disiplene, den som finnes hos Johannes og som teksten vår er hentet fra, snakker Jesus om fred. Vi kjenner det igjen fra juleevangeliet: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden

blant mennesker

Gud har glede i.»

Fred er altså et sentralt tema her. Jesus taler til disiplene om fred før han skal dø. Englene synger om fred for gjeterne på marken. «Min fred etterlater jeg dere» er Jesu løfte til disiplene. Samtidig advarer han dem. Dette er ikke den freden verden er opptatt av. Det er ikke en gang en fred som verden kjenner. Når Jesus taler om fred, legger han en ny og stor dimensjon inn i begrepet. Det blir et nøkkelord for å forstå noe helt sentralt i hans budskap. Ordet om fred blir et «gudsrikeord» – et ord som rommer det store, det nye Jesus har brakt nær til oss, det han kom til jorden for å gi oss – selve gudsriket.

I en kjent novelle skildres hvordan soldatene en hellig julenatt kunne krype opp av skyttergravene og møtes ansikt til ansikt. Ikke som fiender, men som brødre, en stakket stund. Før de unge guttene igjen ble kommandert til å drepe hverandre, i en komplett meningsløs krig. Slik ble julenatten en liten forsmak på freden, men også en utopi under julestjernen, en virkeliggjøring av en drøm som ikke kunne vare. Men samtidig er denne litterære teksten et fint uttrykk for noe genuint menneskelig: håpet om at det en gang skal være mulig å gjøre slutt på all strid og ufred i verden, bilegge alle konflikter, skape noe nytt, en situasjon der menneskeverdet settes så høyt at ingen lenger forgriper seg på det….

Er det mulig å snakke om fred slik verden ser ut? Vet vi egentlig hva vi snakker om? Er ikke våre fromme ønsker en hån mot alle som sulter, alle som ser sine nærmeste bli massakrert, alle som ser sitt liv bokstavelig talt i ruiner? Det kan hende. Men nå har det vel aldri vært meningen at vi skal snakke så mye om fred. Å bidra til å skape fred, derimot, i solidaritet, i aktiv handling, det er å være med på å virkeliggjøre Guds vilje i verden, forkynne at overgrep mot det gudskapte, mot selve livet, er så langt fra Guds fredsvilje og skapervilje som det er mulig å komme. Derfor skal vi aktivt bidra til å skape fred, på alle de måter vi kan, i alle de forhold vi har, med alle de midler vi rår over. Ved inngangen til et nytt år skal vi ta med oss dette: Jesu budskap er fred. Vi skal, med våre hender og våre tanker, våre penger og våre gjerninger, gjøre dette budskapet konkret og tydelig i verden.

«Min fred gir jeg dere. Ikke den fred som verden gir.» Jesus vet at den fred som verden gir, er ufullkommen. Her ligger spenningen i teksten. Vi skal arbeide for fred. Mennesket lengter etter fred. Også etter den skjøre forhandlingsfreden, våpenstillstand i en hellig julenatt, mangelfulle avtaler mellom stridende parter. Men fred i bibelsk forstand er noe uendelig mye mer.

«Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

En venn av meg døde like før jul. I begravelsen ble det fortalt at han hver dag den siste tiden han levde hadde våknet og sagt til sine nærmeste: «Jeg lever fortsatt. Vi har enda en dag sammen.» Kanskje skal vi si det samme til hverandre, nå ved inngangen til et nytt år: Vi lever fortsatt. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Den freden teksten taler om, er mer enn fravær av krig. Den er uendelig mye mer enn fred og fordragelighet. Når Jesus sier «min fred gir jeg dere» er det det fullkomne han snakker om, gudsriket som kommer til oss med håp om en ny framtid, et nytt liv. Det er ikke snakk om fravær av konflikt, men om nærvær. Jesu nærvær fyller oss, nærer oss, styrker oss. Dette er vårt håp: Alt skal gjenskapes og gjenopprettes, livskreftene skal seire over dødens krefter. Intet mindre. Dette er løftet vi skal få ta med oss inn i det nye året med frimodighet og glede. Vi er i Guds hånd, uansett hva som venter oss. Derfor skal vi gå i fred, inn i 2023, og tjene Herren med glede.

Turid Barth Pettersen har hatt hytteliv i Hedalen siden 1968. Hun har vært redaktør for skjønnlitteratur i Aschehoug Forlag, forlagssjef i Verbum, misjonær for NMS i Brasil og har arbeidet for Bibelselskapet internasjonalt, bl.a. i Syria og Ukraina. Som pensjonist er hun leder i menighetsrådet i Bøler, Oslo.

Les også..

Påskenøtt 2024

Påskenøtt 2024

Her kommer årets påskenøtt🐣. Dette er noe som finnes i ...
Arbeidsmarkedet i Innlandet i mars

Fortsatt lav ledighet og mange ledige stillinger i Innlandet

Arbeidsledigheten i Innlandet holder seg fortsatt lav med 1,9 prosent ...
Klar for rumpeldunkkamp

Den mystiske boksen

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med ...
Løype fra Jevnlismyra

Nykjørte løyperBEKJENTGJØRELSE 

Onsdag kl. 14.10: Rolf Gunnar har kjørt løype fra Jevnlismyra ...
Skitur torsdag

Siste vinterleirskoleuke

Denne uka hadde Vassfaret leirskole sin siste uke med vinterleirskole. ...
Mellombygget

– Arbeidene går godt framover

Bygningsingeniør Oddleiv Juvkam forteller at flere anbud på opprusting av ...