Store landskapsforandringer

Sett i ettertidYTRING 

Publisert av Magne Ruud 31.12.2022. Sist oppdatert 28.12.2022.

For ett år siden var det mange av oss som var ganske så villrådige. Stormen hadde rasert store deler av bygda, og det skulle vise seg at det var mer i vente. Den 13. januar i år hadde værgudene igjen satt søkelyset på bygda, om enn i noe mindre målestokk.

Forleden deltok jeg på et kurs hvor vi fikk innblikk i noe av skadeomfanget, og da begrenset til stormskadene på skog. Noen tall viser hvilke ødeleggelser som hele Østlandet ble utsatt for:

  • Ca. 2,5 millioner m3 skadet/ødelagt tømmer.
  • 1,2 millioner m3 av skadet virke er avvirket.
  • Forsikringsselskapet Skogbrand har avholdt 920 takster.
    • Det er utbetalt ca. 100 mill. kroner i erstatning.
    • Gjennomsnittsareal per skadetakst er 83 da.
    • Gjennomsnittserstatningen per takst er kr 107 000.
    • Alle tall knyttet til erstatning gjelder kun forsikrede eiendommer, og bort i mot halvparten av skogeiendommene er ikke forsikret.
  • 80 – 90 driftslag, med kvister og lassbærer, har vært i virksomhet for å berge så mye som mulig av tømmeret.

I tillegg til skader på skog kommer skader på bygg og anlegg, hvis omfang, både fysisk og økonomisk, for meg er ukjent.

Tallene refererer seg altså til Østlandet, men det er ingen overdrivelse å si at Hedalen fikk en uforholdsmessig stor del av skadeomfanget.

Etter at sjokkfølelsen hadde sluppet taket, startet tankevirksomheten. Det umiddelbare var forundringen og takknemligheten over at ingen ble alvorlig skadet, eller mistet livet.

Det var vanskelig å forestille seg at det ville være mulig å rydde opp i alt virvaret som stormen hadde forårsaket. 

Men smått som senn, time for time, dag for dag, uke for uke og måned for måned har tømmeret blitt avvirket og transportert ut av bygda. Morgen som kveld, om natta med, helg som søkn, har vi kunnet se de skarpe led-lysene på skogsmaskinene. Mer enn 2000 trailerlass er fraktet ut på smale og svingete veger, og så vidt jeg vet, uten de store uhellene.

Alle de som har sittet ved spaker og ratt, skal ha all ære av arbeidet de har utført.

Det samme gjelder de ansatte i Sør- Aurdal Energi. Både vindfall, rotvelter og volt på ville veger har vært en utfordring for folka der, i hele 2022.

Flere forhold gjorde sitt til at skadene ble begrenset, først og fremst snøforholdene sist vinter. Med riktig uflaks kunne snømengdene resultert at månedene desember til og med mars hadde blitt uvirksomme.

Det er en klar sammenheng mellom prisen på skogsvirket og hva som kan berges. Lang transport og/eller vanskelig terreng setter en grense for hva som er mulig å berge, ut fra et økonomisk perspektiv. Tømmerprisen, og særlig prisen på energivirke, så som bjørk, var i 2022 bedre enn på lenge. Paradoksalt nok er det Putin vi har å takke for det.

Når tømmeromsetning nevnes, er det grunn til å nevne innsatsen som skogbrukslederne har gjort. Jeg har inntrykk av at disse har hatt et svare strev med mas fra alle kanter, om når, hvordan, hvor mye, hvorfor og hvorfor ikke. Jobben deres var vel å gjøre alle slik noenlunde fornøyde, men «til lags åt alle kan ingen gjera».

Mye er i ferd med å falle på plass. Likevel går tankene til dem som ennå ikke har fått startet opp skogberginga.  Trøsta for disse må være at prisen på sekundærvirket holder seg på et brukbart nivå.

Framkommeligheten i utmarka vil naturlig nok bli påvirket i årene som kommer, og vil berøre dem som er glad i å ferdes i det fri.

Omfanget av herjingene kom godt til syne da snøen la seg for noen uker siden. Store flater, hvor det før var skog, ligger der som åpne sår. Sår som vil gro, men det vil ta tid. Skogbildet som jeg var vant med, kommer ikke tilbake i min levetid. Skogen, slik den var tiltenkt å være, er borte.

Jeg drister meg likevel til å si at vi kom fra det med skrekken, og Hedalen vil fortsatt være ei god bygd å ha tilhold i, både for beboere og besøkende.

Et ordtak sier at «om hundre år er all ting glemt». Kanskje, kanskje ikke. Kanskje bildet blir annerledes og i ustanselig i forandring? Var dette bare forsmaken på klimatiske forandringer som vil få større og større innflytelse, også i vår lille avkrok av verden?  

For hedøler flest var stormen en hendelse av dimensjoner, men i den store sammenhengen, -en nullitet, tatt i betraktning både naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, rundt om i verden.

Det ligger over min forstand at en nabo og etnisk bror kan starte en barbarisk angrepskrig i Europa. Enklere er det ikke å forstå tankesettet som ligger bak Talibans demoniske handlinger ovenfor halvparten av sin egen befolkning, nemlig kvinnene. Bare to av mange katastrofer!

Man trenger ikke å være synsk for å innse at 2023 vil bli et vanskelig år for millioner av mennesker verden rundt, både i art og omfang.

De siste årene har vært utfordrende, med pandemi, risikoen for storkrig i Europa, og knapphet på primære varer, så som energi.

Selv i vårt eget land har mange fått føle konsekvensene av dyrtid og inflasjon.  Suppekøene har vært lengre enn normalt.

I det hele er det vanskelig å forestille seg at neste år blir et godt år.

Det er likevel viktig å ha målet i syne, nemlig ønske om

Et Bedre År i 2023!

Les også..

Nye leger

Nye leger ved Bagn legesenter

– Vi har ansatt nye leger fra januar 2024: Torjus ...
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Fritt behandlingsvalg er avviklet – frykter dødsfall

Det private psykiatriske behandlingsstedet Fekjær må kutte med en tredel ...
Frivilligsentralen

Kommunen overtar Sør-Aurdal frivilligsentral

De siste årene har det vært to frivilligsentraler i Sør-Aurdal. ...
Hedalsheimen i Brunbakklia. Foto: Dagfinn Heimestøl

Brukaren i sentrumLEIAREN 

Torsdag 14. desember skal kommunestyret i Sør-Aurdal behandle saka Boligbehov ...
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Lysfesten ved innledninga til advent

Sist lørdag var det lysfest ved Joker og på Bautahaugen. ...
Hedalen stavkirke ved juletider

LysmesseBEKJENTGJØRELSE 

Velkommen til lysmesse i Hedalen stavkirke søndag 10. desember kl. ...