19. november 2021

Jeg skulle på skolen. Det var litt vind på morgenen, men jeg brydde meg ikke så mye.

Vi skulle ta bussen til skolen. Det tok en stund for bussen og komme frem, for det var trær som hadde falt ned over veien. Vi kom oss til skolen til slutt. Da vi hadde vært der en stund, ble det mere vind enn på morgenen. Etter andre økt sa læreren at vi ikke kunne ha flere friminutt ute, fordi det var trær som falt ned og mye vind. Vi ble veldig lei oss, men det gikk bra. Etter en stund ble strømmen borte og lærerne fikk ikke undervist. Vi gikk til gymsalen og lekte og spilte spill.

Da skoledagen var slutt, var det masse vind. Noen av foreldrene begynte å komme til skolen for å hente barna, men ikke alle kom fram.  Noen av barna måtte være igjen på skolen, men heldigvis kom moren min fram og fikk henta meg, broren min og søskenbarnet mitt.

Vi reiste bort på butikken og kjøpte litt godteri og noe å spise, for vi kom oss ikke hjem igjen. Det lå for mange trær over veien. Vi reiste bort på skolen igjen fordi vi hadde ingen steder å være. Vi tenke at vi kunne være på skolen sammen med de andre en stund fordi vi ikke kom oss hjem.

Etter en liten stund fikk vi beskjed om at noen hadde ryddet veien langs elva, så vi kunne prøve å kjøre der. Kjøreturen hjem var veldig skummel fordi det falt masse trær på veien mens vi kjørte.

Da vi var hjemme, blåste det mye. Det var kaldt, og vi var redde. Det var ikke strøm og vi hadde ikke vann. Vi spilte mye kort og drakk brus den kvelden.

Jeg skulle egentlig til onkel Roar, men vi kom oss ikke ut av bygda. Vi venta på at pappa skulle komme hjem fra jobb, men han kom seg ikke fram til oss før seint på kvelden.

Dagen etter så vi hvor fælt det så ut. Taket på garasjen var borte, lekestua lå velta på jorde, og det lå et tre over bilen til storebroren min.

Pappa og mamma bestemte at vi ikke kunne bo her siden vi ikke hadde strøm og vann. Vi reiste til leiligheten til pappa i Hønefoss for å være der resten av helga. Men mamma måtte på jobb og vi måtte på skolen på mandag, så vi måtte finne en annen løsning.

Da sa sjefen til mamma at vi kunne låne huset hans og bo der til vi hadde fått igjen strøm og vann. Vi bodde der i fire dager. Jeg savna rommet mitt og senga mi, fordi senga var veldig hard der vi bodde. Men vi var litt heldig som fikk et sted å bo mens strømmen var borte.