Stormen 19. novemberYTRING 

Jeg er Kristian, 12 år. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra Molde. Da jeg kom hjem, fikk jeg litt sjokk. Vi hadde ikke strøm, vann eller noen ting.

Jeg så ut, og der var det masse trær som hadde falt. Jeg besøkte bestemor og bestefar, som bor i den delen av bygda som ble hardest rammet. Da så jeg hvordan det virkelig var. 

Det var stygt og så ut som at det hadde vært krig der. Mange trær hadde falt. Ovenfor garasjen hadde det falt et tre over garasjen.

All skogen rundt bestemor og bestefar var borte. Hos naboen ved siden av garasjen, var alle trærne falt.

Jeg ble litt lei meg for at det hadde skjedd. Noe jeg husker godt, var når jeg satt på toget i Lillehammer. Jeg tenkte inni meg at kanskje et tre eller noe hadde falt. Og at det sikkert ikke var så fælt. Men der tok jeg feil.

Det som var koselig i den tiden, var at vi hadde masse tid sammen, fordi ingen så på noe skjerm. Alle satt og spilte kort sammen og lagde Marshmallows i ovnen.