Trærne lå som en spagettihaugYTRING 

Jeg er ei jente som var 10 år og gikk i 5. klasse under stormen i 2021. 

Mamma var litt usikker på om hun skulle sende oss på skolen. Hun bestemte seg for å kjøre oss. Da vi kom til skolen, blåste det så vi lekte i vinden.

Det blåste så kraftig at man kunne lene seg bakover uten å falle, men når det var friminutt så ramla det takstein så vi fikk ikke være ute mer.

Da skolen var slutt, var jeg innstilt på å ta bussen hjem, men bussen gikk ikke, så vi måtte være i gymsalen.

Vi lekte morder i mørket og spilte innebandy. En lærer dro på butikken og handlet syltetøy, brød og jus, så vi fikk det på skolen fordi det var blitt middagstider.

Jeg var redd for at jeg ikke kunne komme meg hjem. Mammaen til en venninne kom fra Kontorparken der hun jobber. Hun spurte meg om jeg og broren min ville være med til henne og sove der, fordi hun hadde fått til og snakke med mamma.

Mamma hadde sagt at de ikke kom seg ned fra Fekjær, fordi det lå masse trær på vegen der de skulle kjøre ned. Jeg ble redd for om de hadde blitt skadet. Jeg sa at jeg kunne være med dem, men broren min ville være med storesøstera mi på skolen.

Jeg, venninna mi og mora til venninna mi, dro mot butikken, men der var det politibiler og brannbiler. De sa at den veien vi egentlig skulle kjøre, var stengt og vi måtte kjøre ned mot Engene.

Vi snudde og kjørte der de sa vi skulle kjøre. Det var skummelt å sitte i bilen når jeg så at trærne datt ned og vi måtte kjøre under sånne buer med trær.

Da vi kom til mora til venninna mi, løp vi inn og hentet masse dyner og puter, mens mammaen til venninna mi tente i peisen og hentet et spill og godteri. Vi koste oss, men det kom vindlyder gjennom peisen. Det var ekkelt å høre de lydene.

Mamma og pappa klarte å komme seg ut fra Fekjær, men de dro til pappaen til venninna mi fordi de trodde at jeg var der. Da de skulle kjøre, kom de seg ikke opp bakken, fordi det var et stort tre midt i vegen, så de snudde og hentet broren min og storesøsteren min hos læreren til broren min. De snudde og kjørte til moren til venninna mi. De kom og hentet meg. Jeg ble glad for å se dem.

Vi dro hjem og la oss fordi det var blitt sent på kvelden. Da jeg skulle legge meg, hørte jeg sånne ekle lyder, det hørtes ut som en baby som gråt, men det var stormen som lagde de lydene. 

Dagen etter så vi alt som hadde skjedd. Jeg husker spesielt godt at det lå et tre rett ute på gårdsplassen, og at lekehuset var blitt ødelagt, og at søppelhuset var blåst overende.

Pappa hadde allerede gått ut for å se på skogen. Trærne lå som en spagettihaug.  Jeg ble lei meg når jeg så det.

Dagen etter stormen grillet vi kjøttdeig på bålet og lagde taco. Jeg, storesøstera mi og venninna mi dekket på og kuttet grønnsaker. Vi lagde langbord inne i stua. Vi brukte papptallerkener og kopper og plastbestikk sånn at det ikke skulle bli så mye oppvask når vi ikke hadde vann. Vi koste oss.

Det var vanskelig å leve uten strøm, vann og internett. Vi levde uten strøm, vann og internett i sju dager. Vi måtte hente vann i bekken.

Når vi ikke hadde vann, måtte vi dusje på jobben til mamma og pappa. Vi grillet mat ute på bålet. Vi dro for å se rundt sør i Hedalen. Vi kjente oss nesten ikke igjen! Det var blitt veldig annerledes.

Alle dagene framover så vi ikke pappa så ofte. Han ryddet i skogen hver dag i et halvt år. Jeg savnet å være med han. 

Etter sju dager fikk vi strøm, vann og internett. Da kunne vi gå på do og leve vanlig. Jeg og broren min og storesøstera mi kom på Innlandsnyhetene på NRK.

Den 19. november kommer jeg til og huske. Dette var min fortelling om stormen 2021.