Stormskader på Storrustemoen

Enorme stormskader lengst sør i Hedalen

Publisert av Arne Heimestøl 04.07.2022. Sist oppdatert 04.07.2022.

Bjarne Berg og sønnen Anders Berg Stensrud har flere skogeiendommer som ble berørt av vinterstormene. De kom tidlig i gang med oppryddingsarbeidet.

Til nå har de avvirket 17 000 m3. Ca. 2 000 m3 gjenstår. Halvparten av tømmeret som er ryddet, er furu.

Kommer du sørfra inn mot Hedalen, vil du se at terrenget er langt mer åpent enn tidligere. Mange vindfallsområder er nå ryddet.

Slik så det ut ved Storrustemoen da oppryddinga startet. Foto: Siri Berg Stensrud
Storrustemoen med Hedda Hytter i bakgrunnen – juni 2022. Foto: Helge Nordby

Store forskjeller

Skogen til Storrustemoen gård er spredt på mange forskjellige steder.  Teigene ligger i Ådalen, Vidalen, Vassfaret, Muggedalen og i Hedalen.

– Skadene på de ulike teigene varierer fra ingen ødeleggelser noen steder, til her i området rundt garden hvor alt er blåst ned, forteller Bjarne. – Slik sett har vi tross alt vært heldige i forhold til de som har alt i en teig, hvor alt er blåst ned. 

Mot Hedalen og Vassfaret. Foto: Helge Nordby

– I Vassfaret ble det forholdsvis små skader, og lengst inn Vidalen omtrent ingen skader.  Området rundt garden og utover i Ådalen er det som er hardest rammet.

Mye opprydding gjenstår

Det tar tid å skaffe seg fullstendig oversikt over skadeomfanget. – Ferdig blir en aldri, da det stadig dukker opp nye området.  I tillegg ligger det mange steder vindfall spredt blant stående skog – vindfall som det ikke er mulig å ta ut, uten at man må hugge alt. Dessuten er det områder hvor det ikke er mulig å komme fram med vanlige maskiner. Her er det skog som nok vil bli liggende, hvis det ikke det kommer spesielle tiltak fra myndighetene som gjør at det er økonomisk forsvarlig å hugge det, sier Bjarne.

Storrustemoen med Hedda Hytter i bakgrunnen. Foto: Helge Nordby

Flere hogstklasser

– Hvilke hogstklasser er det mest av i skogen som er ødelagt?

– Det meste av det som er blåst ned, er forholdsvis gammel skog.  En del av den yngre gammelskogen burde ha stått en del år til, men det er i alle fall såpass dimensjoner at det er økonomisk drivverdig å rydde opp igjen.  Det er verst med det området der vi de senere årene har tynnet og pleid skogen.  Senest i fjor sommer ble en del areal tynnet, dette ligger nå helt flatt.

Området ved Hedda Hytter. Foto: Helge Nordby

Uttransportering

19 000 m3 med tømmer svarer til ca. 380 tømmerbillass. En god del er allerede uttransportert, men tømmerbilene har fortsatt mange lass som skal hentes.

– Dette er en krevende tid også for tømmerbilsjåførene. Det må bare ta den tid som trengs, og så håper vi selvfølgelig at alt blir uttransportert før kvaliteten på tømmeret blir forringet.

– Flere utfordringer

– For vår del har oppryddingsarbeidet gått veldig bra, og vi ser på en måte en ende på «første etappe» – berging av verdier. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid.  Ikke minst rydding av stier og gamle veger, slik at det blir fremkommelig for folk, sier Bjarne. 

– Vi ser også at en del ungskogfelt er i ferd med å tørke som følge av stormen og den etterfølgende vinteren.  Hvor stort omfang dette blir, vet vi ikke ennå.  Dette er en situasjon som vi aldri har opplevd tidligere, slik at jeg tror vi må være forberedt på å se noen ettervirkninger som vi ikke har tenkt på, i flere år fremover.

Framtida

– Hvilke muligheter vil det være for avvirkning av gjenstående skog i årene som kommer?

– Vi vet lite om ettervirkningen på den skogen som står igjen.  Vil den som følge av skadene tørke ut på sikt, og hva med eventuell oppblomstring av barkbiller etter dette?  Det som er hugget nå, er bare liggende skog, slik at det flere steder vil være aktuelt med «arrondringshogst» – altså hogst av skadde, men fortsatt levende og stående trær, slik at det blir nok en del avvirkning også de neste årene.

250 000 planter?

Har dere regnet på hvor mange planter det er som må settes ut for å erstatte skogen som har gått tapt?

– Spørsmålet er om alt skal plantes, eller om det bør satses på naturlig foryngelse.  Tradisjonelt har det ikke vært mye planting av furu i området her.  I og med at mye av arealet er furumark, så kan det være aktuelt å satse på naturlig foryngelse på en del av disse områdene.  Men hvis vi skulle plante alt, ville det nok sikkert kreve minst 250 000 planter. 

Dette bildet er tatt mot Ådalen. Foto: Helge Nordby
Storrustemoen og Hedda Hytter. Foto: Helge Nordby

Les også..

Fekjær psykiatriske senter

Fekjær psykiatriske senter – Hedalen i Valdres (12 mil fra Oslo/Gardermoen) ANNONSE 

Stiftelsen Fekjær ble 21. oktober 2024 fra HSØ RHF tildelt ...
Blide og fornøyde elever. Foto: Arne Heimestøl

Omvisning på ny-renovert skole

De fleste i Hedalen har vel lagt merke til at ...
Foto: Arne G. Perlestenbakkenv

Barnedåp

Søndag 24.11. ble Gyda døpt i Hedalen stavkirke. Foto: Arne ...
Årbok for Valdres

Årbok for Valdres historielag

Valdres Historielag er kommet med sin tradisjonelle årbok. Nå i ...
Hedalen helselag

Gå med oss 27.11.BEKJENTGJØRELSE 

Onsdag 27.11. møtes vi ved N. Lokalet kl. 11.00.
Idrettsprisen og kulturprisen Foto: Arne G. Perlestenbakken

Glimt fra kulturkvelden

Sist fredag fikk Bautahaugens Venner Sør-Aurdal kommunes kulturpris for 2024. ...