Tale for dagen i Hedalen 17. mai

Gratulerer med dagen!

Endelig kan vi få feire dagen igjen, med alt det som en 17. mai skal være. Korpsmusikk, 17. mai tog og bunadspyntede folk. Endelig kan vi samles igjen her i Hedalen for å feire vår nasjonaldag. Nå er det tre år siden sist vi feiret dagen slik vi ønsker, og under pandemien har nettopp slike dager vært savnet. Men vi savnet også våre vanlige hverdager og muligheten til å gi hverandre omsorg. Jeg tenker spesielt på våre eldre som bor på Hedalsheimen og på sjukehjemmet på Bagn, som ikke fikk besøk av sine kjære. Det har vært en tøff tid.

Men det har vært en tøff tid for barn og unge også med hjemmeskole i månedsvis. Forhindret i å møte sine venner. Derfor vil jeg for eksempel si til russen 2022: Ingen har fortjent finere russefeiring enn dere. Dette selv om dere slapp unna eksamen. Dere fikk pandemien i fanget på vårparten i første klasse på videregående, og har hatt den med dere helt til nå. Viktige ungdomsår ble preget av pandemien. Sørg derfor for en fin russetid, stå på, lag mye lyd, men sørg også for å ta vare på hverandre!

Ifølge et raskt søk på Google skal en 17. mai tale gjerne inneholde noe om at barna skal få spise mye is og drikke mye brus. Og jeg reflekterte litt rundt det. Vi feirer vår Grunnlov og demokratiet i Norge, som vi er så stolte av og så skal man løfte fram brus og is i en tale? 

Det som er viktig er jo at barna gleder seg til denne dagen. En dag i mai som ser helt annerledes ut enn de andre dagene i året. Alle er blide og fornøyde. Vi gjør morsomme ting, går i tog, spiser is og har kanskje morsomme leker på skolen, som de voksne også deltar på. Samtidig forstår man etter hvert som man blir eldre at dette er vår måte på å feire at Norge har bursdag. En kjempestor bursdagsfeiring hvor alle er invitert.

Og denne bursdagsfeiringen starter med underskriftene av kloke menn den 17.  mai 1814 på Eidsvoll – på et dokument, som i dag vår Grunnlov. Dette var starten på det nye selvstendige Norge – fri fra Danmark. Selv om vi havnet under Sverige en del år, så bestod Grunnloven og Norge fortsatt som en selvstendig stat og som styrte seg selv.

Grunnloven Eidsvollsmennene skriver i 1814 er basert på nye politiske tanker og trender i tiden.

25 år tidligere skjedde stormen på Bastillen og den franske revolusjonen. Visjonen fra den tid om frihet, likhet og brorskap, legges også til grunn i vår Grunnlov.

Og frihet har i alle år vært vesentlig i feiringen av 17. mai. Norge var okkupert av en fremmed makt i årene 1940 – til 1945. Opplevelsene under 2. verdenskrig satte sine spor i den norske befolkningen og ikke minst her i Hedalen, som ble et sentralt sted for hjemmefronten. Hendelser og opplevelser under krigen glemmer vi aldri, og skal heller aldri glemme. Våre tidsvitner fra den gang er i ferd med å bli borte, men forhindrer oss ikke i å lære om det som skjedde.

Aldri mer krig var det jeg fikk høre av mine foreldre som barn, og som barn stoler man på det. Men hva skal ukrainske foreldre si til sine barn som opplever å oppholde seg ukesvis under jorden, i bunkere, undergrunn og lytte til lyden av bombingen utenfor? Oppleve å se sine hjem forandre seg til grus, døde og skadede mennesker. Og være på flukt i eget land eller til landene omkring. Også flykte til Norge.

Russlands angrep på Ukraina er ikke til å forstå. Var Ukraina i ferd med å bli for vestlige, på vei mot et demokratisk samfunn?

Det er en uhygge med alt som skjer. Her står vi i dag i vår fineste stas og feirer vår frihet som selvstendig nasjon, mens Ukraina i vårt nære nabolag i Europa angripes av et av våre naboland. Vår 17. maifeiring i år gjør oss enda mer bevisst på og takknemlig over hva er det vi har i Norge. Vi har frihet! Og den må vi dele med dem som flykter fra krig, ikke bare fra Ukraina, men fra hele verden.

Vi må ta vare på demokratiet vårt, og verne om det. For både i Europa og ute i verden er en rekke etablerte demokratier utsatt for press som styresett. Makthaverne tiltar seg stadig mer makt og demokratiet forvitres.

Vår Grunnlovs visjon om frihet, likhet og brorskap er viktigere enn noensinne. Alle i Norge har de samme rettigheter og er like mye verd. Statsminister Jonas Gahr Støre kom nylig med en unnskyldning fra den norske stat til alle homofile. For 50 år siden ble bestemmelsen i straffeloven som forbød sex mellom menn opphevet.

Og jeg var en av de som unnskyldningen ble rettet til og det gledet meg.

I et demokrati som vårt skal det å elske hvem man vil være en selvfølge, men slik har det som dere vet ikke alltid vært.

Jeg kommer stadig tilbake til begrepene frihet, likhet og brorskap. Brorskap er et utrykk for solidaritet og fellesskap. Vi står opp for hverandre som land.

Men vi står også opp for hverandre her i Hedalen. Når orkanens herjinger den 19. november i fjor viste seg i all sin gru, var det mange som hadde det vondt. Vondt å se at hele søre delen av bygda så ut som en slagmark som etter en krig, vondt å erkjenne at livsverket som skulle videreføres til kommende generasjoner var lagt i grus, samt opplevelsen av utrygghet både når det pågikk, men også etterpå, når alt ble stille, ingen kontakt med omverden, uten vann og strøm.

Hedølingene tok straks tak i problemene og fikk ryddet vei, Sør-Aurdal Energi kjempet seg fram til folk og jobbet dag og natt for å få strømmen tilbake, Røde Kors, sivilforsvaret, skogsryddere og mange andre gjorde det de kunne for at bygda skulle komme på beina igjen.

Og når man kjenner på følelsene man hadde under og etter orkanen, kan man kanskje ane litt av den utryggheten folket i Ukraina nå kjenner på hele tiden.

Men nå reiser bjørka seg i igjen i vår vakre bygd, dyrene i fjøset skal straks ut på jordet. Nå kan vi løfte blikket og være glade for det flotte demokratiet vi fikk skapt 17. mai 1814 og som vi kan feire i dag.

Og jeg sier atter en gang: Gratulerer med dagen!