Erling Pettersen

Håpsord en langfredag

Publisert av Erling J. Pettersen, biskop em. 16.04.2022. Sist oppdatert 12.04.2022.

Påskeandakt i Hedalen 15. april 2022 ved Erling J. Pettersen.

I vår families påskefeiring her i Hedalen i mer enn femti år, har høytlesing vært et fast rituale, gjerne rundt peisen. De siste årene har vi lest små stykker fra en bok med tittelen «Påskeglede». Og vi skal få lov til å glede oss over fellesskap, uteliv, ny bålpanne, lange kvelder med spill, og jakt på påskeegg, som er blitt noe både barn og voksne gleder seg til.

Da jeg ble spurt om å holde denne påskeandakten, var min første tanke: Går det an å snakke om påskeglede når flyktninger strømmer til landet vårt på flukt fra en diktators grusomme krigshandlinger?

Det er så mange sterke bilder fra TV-skjermen som preger dagene våre. Barn med redde øyne, barn på flukt fra artilleri og bombekastere.

Selv har jeg brukt av min tid som pensjonist nettopp i Kyiv, i Ukraina, som frivillig i Det norske Bibelselskap.

Ukrainske venner som jeg har arbeidet sammen med for å utdanne prester til flere kirker, både den lutherske, baptistkirken, pinsevenner og ortodokse, har stått på siden krigen begynte, med å hjelpe barn og gamle i Kyiv i sikkerhet.

Og de vil ikke flykte. Som Anatoliy, god venn, sa: «Hvem skal bære håpet om vi drar?»

En annen god venn, teologisk lærer, sa til meg at når krigen er over, skal vi sammen lage et seminar om håp. Jeg lovet ham å komme. Og det er ordet HÅP jeg vil dele noen tanker om denne langfredagen.

For noen år siden hadde Oslo besøk av han som er kalt «Håpets teolog», den tyske professor Jürgen Moltmann. Han ble innsatt som æresdoktor ved Menighetsfakultetet.

De aller fleste av hans tilhørere der var nok født etter at hans verdenskjente bok «Håpets teologi» kom ut i 1964.

Forelesningen hans fengslet alle som var i auditoriet. Det var helt stille i salen. Og jeg spør:
Hva er det som gjør at en gammel professor, født i 1926, fremdeles appellerer så sterkt?

Jeg tror at svaret er enkelt: Det handler om at dette ikke er verdensfjern akademisk teologi. Den er født i ondskapens mørke.

La meg forklare: Hjembyen hans, Hamburg, ble utsatt for et massivt alliert flyangrep i 1943. Tapstallene: 34 tusen døde, 125 tusen sårede. Sekstenåringen Jürgen overlevde.

Han forteller at kom ut av den grusomme bombenatten med to spørsmål: «Hvor er Gud?» Og: «Hvorfor er ikke jeg død?» De spørsmålene skulle han bruke resten av livet på.

Tre år etter bombingen kom han i engelsk krigsfangenskap. Han ble fraktet til fangeleir i England, og ble der som krigsfange i tre år.

Den unge soldaten skulle de-nazifiseres før han kunne sendes tilbake til det utbombede Tyskland. Han opplevde at han ikke bare hadde mistet viktige år av ungdommen i en meningsløs krig. Han hadde ikke et flik av håp igjen da han satt i fangetransporten til England. Men så, forteller han, midt i det mørket han befant seg i, fikk han se, med egne ord,»Guds lysende ansikt» i fangeleiren.

Sekstenåringen hadde fått et Nytestamente med Salmenes bok i av en fangevokter, og leste tekstene i klagesalmene, som ga ord til det håpløse i hans egen situasjon:

Herre, forlat meg ikke!
Min Gud,vær ikke langt borte fra meg .
Skynd deg og hjelp meg,
Herre, min frelse!
Det er ord fra Salme 38

«Men nå ,Herre,
Hva skal jeg vente på?
Bare til deg står mitt håp.
Fra Salme 39

Men så oppdager han Salme 22, og det blir et vendepunkt. Ordene som griper tak i ham er fra Salme 22, vers to, «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?».

Den unge fangen ser at dette er de samme ordene som Jesus roper med høy røst på korset, ved den niende time, slik Moltmann fant dem i Det nye Testamente ( i Markus 15,34), i teksten som leses langfredag i alle kirker.

Det var helt stille i salen da teologiprofessoren sa: «Jeg leste i Markusevangeliet at det var Jesu dødsrop. Da følte jeg at jeg har en bror som forstår meg midt i min forlatthet. Det var Jesu forlatthet som frelste meg.»

Han hadde levd med det samme ropet i seg siden de alliertes «Operasjon Gomorra» i juli 1943, som altså la store deler av hjembyen Hamburg i ruiner. Selv opplevde han at kameraten som lå ved siden av ham der de begge var utkommandert for å bemanne luftvernartilleriet, ble sprengt i stykker. Det var den nattens spørsmål om hvor Gud var i alt dette han skulle bruke et helt forskerliv på.

En ung teologistudent spurte: «Hvor er Gud i et sånt mørke?»

Moltmann svarte: «Han lider med dem som lider. Han er ofret sammen med ofrene. Livet mitt fikk mening med tro, håp og kjærlighet da jeg forstod det.»

Den gamle professoren fortalte om hvordan mørket mistet grepet om sjelen hans da han fikk se Guds lysende ansikt hos «den korsfestede Gud.»
Det var da han forstod at lyset er sterkere enn mørket, kjærligheten sterkere enn all ondskap.

Vi kan også i vår spesielle påsketid med krigens mørke i Ukraina holde fast på kirkens tro: Lyset overvinner mørket. Det er påskens budskap at det som følger langfredagens mørke er den tomme graven og lyset fra Jesu oppstandelse påskedags morgen.

Johannes sier det så enkelt i kapitel 1, vers 5: «Lyset skinner i mørket. Og mørket har ikke overvunnet det.»

Det er derfor vi skal synge i tro og trass om en liten stund: «Deg være ære, Herre over dødens makt.»
Midt i den tunge krigstiden vi lever i, har jeg, før vi synger «Deg være ære», en helt nyskrevet salme å dele med dere som prekenens siste ord.

Det var en venn jeg fikk i tiden i Stavanger bispedømme, Jærendikteren Helge Torvund, som mailet meg et vers en tidlig morgen og spurte: «Erling, tror du dette er en salme?» Han spurte nok fordi han ikke hadde skrevet salmer tidligere.
Jeg brukte ikke lang tid på svaret, som var ganske enkelt : «Dét er det!»
Noen timer senere kom det tre vers til, med overskriften GUDS KJÆRLEIK KVILER OVER DEG.
Jeg tok imot disse versene som en håpshilsen som jeg vil dele med dere denne langfredagen

Guds kjærleik kviler over deg.
Ei kappe av omsorg og lys.
Legg du henne over skuldrene
varmar ho sjela som frys

Guds kjærleik kviler over deg.
Ord frå ei usynleg røyst.
I ytste uro kom ord til jord
og vart ei mektig trøyst.

Guds kjærleik kviler over deg.
Om du tviler eller trur.
Guds kjærleik kviler over deg,
kvar du vandrar eller bur.

Orda stilner vår uro til fred.
Og varmar ei sjel som frys.
Guds kjærleik kviler over deg.
Ei kappe av omsorg og lys.

Til det kan vi si:
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud, fra evighet til evighet.

Les også..

Ellen Oddveig Rudi. Foto: Arne Heimestøl

Preken skjærtorsdag – kysset

En gang, for lenge siden, i et land langt borte ...
Kviss

Valdresmål – kviss – 4

Håkon Bakkene, Synnøve Fjelltun og Marianne Granheim Trøyflat har sammen ...
Øverby-brødrene og Martin Aaslie Foto: Osvald Fossholm

Skiskyting

Sist uke var Øverby-brødrene innom Hedalsheimen. Her fikk de hilse ...
Påskenøtt 2024

Påskenøtt 2024

Her kommer årets påskenøtt🐣. Dette er noe som finnes i ...
Arbeidsmarkedet i Innlandet i mars

Fortsatt lav ledighet og mange ledige stillinger i Innlandet

Arbeidsledigheten i Innlandet holder seg fortsatt lav med 1,9 prosent ...
Klar for rumpeldunkkamp

Den mystiske boksen

Mellomtrinnet ved Hedalen skole har gjennomført et 8-ukers tverrfaglig prosjekt med ...