Ungdomslaget på tur

Ungdomslaget Solsprett i søre Hedalen

Publisert av Inger Elsrud Stensrud 15.04.2022. Sist oppdatert 14.04.2022.

Navnet Solsprett fikk laget først i 1923, før det var det Søre-Hedalen ungdomslag. Dessverre finnes ikke de første protokollene, men med litt informasjon fra her og der ser vi at det ble startet ungdomslag i 1898. Men på grunn av de lange avstandene ble det snart et ungdomslag for Nerstad og Storruste skolekretser.

I 1903 finner vi det nevnt mange ganger, og det var lærer Gunnar Kjensrud som var leder i mange år. Vi tar med et skriv som Sigrid Aspholt laget i 1981 – hun var aktiv i ungdomsarbeid all sin tid:

«Da je var bedd om å sende ein stubb til ei lagsavis i Hedalen ungdomslag nylig, med skildring av eit vanleg ungdomsmøte, fant jeg ut at det var litt for magert stoff nå da det vel itte er så mange av ungdomma i bygda som veit at det har vøre ungdomslag i søre Hedalen.

Derfor syntes jeg det var artigere med ein liten historikk over laget til å byrja med.

Det kunne vel vara bra avisstoff for laget i dag å få veta litt om den fyrste tida til Hedalen ungdomslag også, og det var ingen ringere enn den kjente folkehøgskulelærer i Sør-Aurdal, Olaus Islandsmoen, som starta det da han var framhaldskulelærer i Sør-Aurdal og hadde skulevinter på Ildjarnstad.

Ungdom frå synst i Hedalen var sjelden nordover dit, sa vegen fall altfor lang med «apostlenes hester» til å ta seg fram på.

Men fyrst i 1920-åra var det mykje ungdom i søre bygda. Dei hadde byrja å koma seg ut på folkehøgskule eller landbruksskule, og i 1920–21 hadde framhaldsskulen vore på Nerstad, og med ein ung ildsjel av ein trønder til lærer som tende ein gnist i oss alle saman.

Ein vinter før hadde lærer Kjensrud halde kveldsskule ei tid, noko som kom godt med for oss som berre hadde 12 veker skule i året i ein todelt folkeskule. Han hadde òg ein antydning til folkeviseleik, så vi fekk smaken på det.

Det byrja så å vekse fram eit sterkt ynskje i oss at vi skulle ha noko å koma saman på (…)

Jeg trur det var fyrst på nyåret i 1923 at det vart lyst ut med plakater eit møte på Storruste skule til diskusjon om det skulle bli kveldsskule eller ungdomslag. Det siste seira, og truleg var det ein gong det året at laget vart stifta, men dei er spreidd vidt bøkene til laget, så det er vanskeleg å få heilt rett historikk(…)

I dei fyrste åra av Solspretts levetid hadde vi fått lov å ha møtene våre på Storruste og Nerstad skuler, da det var i dei kretsene ungdommene i Solsprett var.

Det var å gå saman hår gong på hårt skulehus. Møtene byrja som regel i 7-tida og heldt på til 10–11 og kvelden. Til opning var det alltid ein sang, slik som Kunnskap skal styra rike og land, Å leva det er å elska og Alltid freidig var dei vanlegaste. Som regel hadde vi med oss Alvestad si sangbok som var så godt kjent på framhaldsskolen.

Etter opningssangen var det som regel opplesing av eit stykke eller dikt frå litteraturen. Det kunne så vara eit emne til ordskifte ei stund.

Det var slikt som fråhaldssak, målsak og fredssak ein studiering innan laget dreiv med ein heil vinter. I blant var da emner av det framme på møtene.

Den vinteren kom ein Wersvik frå Norigs ungdomslag som reisetalar i laga i Valdres. Han var norsk-amerikaner og hadde vore med dei 10 siste månadene av fyrste verdenskrig, og hadde så vigd livet sitt til å kjempe mot den galskapen som heiter opprustning og krig.

Han vart heilt overraska over å finne ungdom i ei slik avsides grend med slike aktuelle interesser, og følgjane var at han held foredrag to kveldar på rad i laget vårt. Slikt ungderbygde ein trang til nytenkning i mange spørsmål i samfunnet, og å skaffa oss meir opplysning.

Den handskrivne avisa var fast post på programmet og heitte «Askeladden». Den kunne stundom vara «mager», men derimellom full av stoff som til dømes ordskifte om emner som hadde vore oppe på møter før, forslag om ymse oppgaver for laget, morosam-stubbar som avertissement frå «Plassbakk-kaller» eller kjerringemner, svar på slike og andre fantasistykker som stundom godt kunne hamle opp med Sigurd Lybeks.

Men i blant var det fine smådikt som nok lærerinna i kretsen den tida stod bak, nemlig Ragna Melgård.

Ei av mødrene sende òg eit fint dikt som ein nok itte kunne tru ei valig sliter-kjerring i den tida kunne ha tid eller sans for.

Ellers var det sjelden at foreldre var med på noko i laget, diverre. Det var liksom itte «god tone» det i den tida, med unntak av morsfesten og juletrefesten der for skulene i sør.

Og 17. maifesten for bygda var det ungdomslaget som sto for. Men den gildeste festen i året for Solsprett var som regel pakkefesten i jula, eller når det elles skulle takast inn penger til kassa i ein fart. Men dei er eit heilt kapittel for seg.

Fast på alle møter hadde vi kaffe og julekake. Kaffen betalte ungdomslaget, men julekaka baka jentene som var i kaffekomiteen. Det var som regel to guter og to jenter til møtene, valt for hårt møte.

I millom dei andre posta på tilstelningane var det mykje allsong og seinere også musikk. Det kom fast i den da Ragna lærerinne hadde gått eit tre måneders kurs på musikkonservatoriet og Tidemann Aspholt kom att frå lærerskulen i 1927 og starta ein felekvartett som vart mykje brukt.

Likeså spelte Ragna og Tidemann jevnt på fele og orgel saman og seinere Gudbrand Bjørnstad på trekkspel.

Suma-sumarum kan ein vel seia det var frodig grobotn for åndsliv blant ungdomen i Solsprett i den tida, men alle lag får si krisetid når dei eldste fløtt ut eller gifter seg og får andre plikter, og dersom det kjem andre åndsretninger som konkurrerer med det som har vore.

Det blir for tynt att i rekkene og for få ledere til at det skal halde fram som hadde byrja. Og så kom krigen som snudde oppned på på heile samfunnet og også Solsprett.

Det kom nok i gang att etter krigen og halta seg fram til utpå vinteren i 1948, ser det ut for i møteboka. Men det var eit tap for den dele av bygda, for med sine møter, fester, fast skitur om vinteren og eit skirenn på ein åker i n. Storruste for både skuleunga og ungdomen og ein fjelltur om sommaren, var alt saman den ungdomsgleda vi hadde i den tida og held mykje gale borte frå oss, slik som vi les i avisene i dag.

Til sist litt om navnet Solsprett. Så utruleg det høres ut for, så var den gamle og originale ungkaren Elling Goplerud som fant på navnet. Ei to–tre ungdomer var der til hjelp den tida, og han var levande interessert i ungdomslaget. Navnet skulle bety at det skulle bli slikt levande og rikt liv blant ungdomen som sola gjev naturen til livskraftig vekst og blomstring.»

I møteprotokollen fra 1923 og lagsavisa «Askeladden» finner vi altså at Solsprett var eit veldig aktivt lag i de årene.

Erik Teigrud var formann i mange år. Det var ca. 50–60 medlemmer, i 1926 gikk kontingenten opp fra 0,50 kr til 1, 00 per medlem. Dessuten skulle de betale kr 27,– til Valdres ungdomslag.

Samme året ser vi at overskuddet på 17. maifesten ble kr 5,40, og kassabeholdningen ved årets slutt var kr 67,35.

Det var 6–7 lagsmøter i året, og av tradisjonelle fester ser vi at andredag jul var ungdomsfest, fjerdedag var fest for skolebarna i Storruste og Nerstad, morsfest i februar og skirenn med fest i mars og 17. maitilstelning på Bautahaugen med fest på lokalet om kvelden. (Senere bytta ungdomslaga på arrangere 17. mai.) Skuddårsfest ved skuddår og i blant pakkefest var det òg for å få litt penger i kassa.

Ungdomslaget jobba mye for å få sitt eige hus, og i 1931 sto Søre lokalet ferdig, med stor åpningsfest 10. januar. Det var en søndag, og festen begynte kl. 16.00. Salen var fullsatt selv om været ikke var det beste den dagen. I festkomiteen finner vi Anna Perlestenbakken, Ingeborg Teigerud, Kari Fossholt, Per Bruskerud, Ola Perlestenbakken og Lars Fossholt.

Festen startet med sangen «At far min kunne gjera». Formann i byggekomiteen, Harald Hagen, ønska velkommen og ga ordet til Solspretts-formann Tidemann Asphold, som ledet festen og holdt åpningstalen.

Det ble vist skuespill om en skoledag i gamle dager og musikk med Ragna og Tidemann Aspholt.

Så kom pakkene fram som skulle auksjoneres bort, og de «de var like gode som jentene sjøl». Anders Brager var auksjonarius, og pakkene kom opp i god pris.

Siden var det bevertning, leik og dans. Festen sluttet med broderring og fedrelandssalmen.

Neste fest på dette lokalet var morsfest den 28. februar 1931. Det var en herlig dag med fint vårvær, bar bakke og solskinn. De som kom med hest, måtte bruke trille. Salen var fint pyntet og med store matbord.

Det var musikk av Tidemann Aspholt og lærer Kjensrud. Hans Nordby holdt tale for dagen hvor han i varme ordelag pekte på hva mor og far betyr for en ungeflokk i heimen. Noen små sangfugler sang morssangen før alle gikk til et herlig kaffebord.

Det var jentene i Solsprett som hadde bakt kakene. Mathea Kjensrud takket på foreldrenes vegne ungdomslaget for den fine festen.

Litt fra 17. maitilstelningen i 1932:

17. maikomiteen hadde sopt og pynta hele Bautahaugen, og det var fineste vårvær. Flaggtoget fra Storruste til Nerstad kom kl. 13.00 med jubel og hurrarop.

Skolebarna fra Ildjarnstad var ikke kommet enda, så toget sørfra gikk dem i møte. Da de kom igjen, gikk lærer Nordby først på haugen med sin tropp. Alle barna ble stilt i en ring, og formann i Solsprett, Tidemann Aspholt, gikk på talerstolen og ønsket velkommen.

Etter at fedrelandssalem var sunget, holdt lærer Halstein Storruste tale for dagen der han minte om Grunnloven og Eidsvoll-mennene. Det var kaffesalg, og snart satt det folk bortover alle steder med kaffe og medbrakt niste. Etter avslutningen satte toget seg i bevegelse på heimtur.

Om kvelden hadde Solsprett fest på Søre lokalet. Lærer Ola Nilsen (som var på Lindelia skole) hadde festtalen. Det var diktopplesing, sang, kaffepause, leik og dans. Osvald Bråten fra Begnadalen var der med trekkspillet sitt.

Den 16. og 17. juni 1934 arrangerte Solsprett stevne for Valdres ungdomslag. Det startet lørdag med årsmøte på lokalet der Ivar Sørlie holdt foredrag om studiearbeid i lagene. På festen om kvelden var det tale av fylkesskogmester Bruflat om skogen og fjellet.

Solspretts spellag veste stykket «Det lager seg nok». Skuespillerne var Guri Aspholt,, Borghild Bronbakke, Ingrid Flaten, Ingvald Garli, Tidemann Ruud, Sigurd Perlestenbakken og Mikkel Nordhagen.

Søndag var det først gudstjeneste i Hedalen stavkirke, siden stevne på Vatneberget. Den landskjente folketaler Lars Eskeland var der, Viker musikkforening og Solspretts egen felekvartett, som besto av Tidemann og John Aspholt, Sigurd Perlestenbakken og Gunnar Storruste. Ca. 600 mennesker deltok der.

Formann i Valdres ungdomslag var Ander Høyne, og han uttalte at dette hadde vært et særs vellykket stevne.

Som nevnt var det vanlig å lage fest for barna i Nerstad og Storuste fjerdedag jul. Det var alltid mye folk og flere ringer rundt juletreet.

I 1934 ser vi at lærer Gunnar Kjensrud holdt festtalen, og det var underholdning av skolebarna. Torbjørn og Torborg Hansen oppførte det lille skuespillet fra lesebøker om Sven og Kari, og noen jenter fra Storruste framførte «Ingrid Sletten». Til slutt ble det delt ut appelsiner, kjeks og korger med godterier fra juletreet.

En søndag i mars var det hopprenn på Nordåkern i Storruste, og om kvelden fest på lokalet med premieutdeling. Som regel fikk alle deltakerne premie, og det var vanlig på tilstelningen at de solgte appelsiner. Svært ofte ser vi at Tidemann Ruud hadde denne jobben.

På skirennet i 1934 var det 40 deltakere, og Kristoffer Fossholm, en djerv, liten fyr på 11 år, åpnet rennet. Dagens lengst hopp hadde Einar Bakke på 27,5 meter. Tryggve Kjensrud hadde dagens fineste hopp på 25 meter.

Etterpå var det jentenes tur, de nøyde seg med å kjøre unnarennet. På festen om kvelden var det et spellag fra Lindelia krets som synte stykket «Den glade enkemann». Etter premieutdelingen var det musikk av Gudbrand Bjørnstad og Gunnar Perlestenbakken.

Solsprett var et aktivt lag like til krigen kom. Da ble det forbudt med lagsvirksomhet. Det kom så vidt i gang igjen etter krigen med Trygve Aspholt som formann. I 1947 var det flere arrangementer, men i 1948 var skirennet og 17. mai-festen det siste.

Solsprett har skitur til Haugebogsetra 20. mars 1926

Vårt lag er på skitur. Og glade er vi.
No kan me få røyna oss på våre ski.
Å hypp, var’kje bangen. Vi klarer oss nok,
nedfor skrent, over myr, over knaus over stokk.

Vi renner oss fram gjennom skog over ås,
og kjem oss snart innafør sæterdørlås.
Og der skal vi ha det moro så du,
slik aldri kun tenkt og langt mindre tru.

Fra lagsavisen «Askeladden»

Ungdomslaget på tur

(Denne artikkelen er tidligere publisert i Sagn og Soge i Søndre Ourdahl.)

Les også..

Seniortreff

Seniortreff 65+BEKJENTGJØRELSE 

Sør-Aurdal kommune inviterer alle født i 1957 eller tidligere til ...
Raven

Hedøling lengter heim att!ANNONSE 

Hei! Leif Eric her! Eller Raven som jeg heter nå. ...
Vestsidevegen

Nye strekninger på Vestsidevegen er rustet opp

I oktober 2021 kartla Innlandet fylkeskommune, sammen med Brødrene Dokken ...

Mye ros

Både eldrerådet, formannskapet og kommunestyret behandlet saken Temaplan Helhetlig boligplan ...

Glimt fra Galleriet i låven

Utstillinga er ved keramikere og skulptører, Merethe, Lisa og Mari ...
Illustrasjonsbilde av datamaskin

Datakurs for seniorer på Kroken – fortsatt mulig å bli medBEKJENTGJØRELSE 

Tirsdag 11. oktober kl. 10.00. Arne Heimestøl er kursleder. Vi ...