Seterjenta fra Feskidalen

Dette var tittelen på et oppslag i Avisa Valdres i 1997. Gerd Lilli Fjuk hadde besøkt Ingebjørg Teigerud som da bodde på Hedalsheimen.

Ingebjørg var født i 1907, og hun døde i 1998. I 1993 skrev den ugifte kvinna sitt testamente. Hun hadde ikke livsarvinger og valgte å testamentere det som ville være igjen i banken etter sin begravelse. Hedalen helselag mottok rundt 1 000 000 kr.

Ifølge boka Sammen for bygda – Hedalen helselag 1913–2013 forfattet av Eldor Bråthen, ble 60 000 kr av Teigerud-midler overført til driftskonto og Sør-Aurdal kommune ble gitt tilsagn om kr 800 000 i rentefritt lån i ett år. På den måten håpet man å få tilbygg på Hedalsheimen igangsatt i løpet av 2003.

Teigerud

Teigerud var nærmeste nabo til Arne G. Perlestenbakken og Trygve og Borghild Bolstad. Ingebjørg drev gård med både kyr og sauer og tok i mange år ansvar sine gamle foreldre.

Seter i Feskidalen

Fra gården var det ikke lang veg til setra i Feskidalen. Fra Ingebjørg var 20 år og fram til begynnelsen av 1960-åra hadde hun ene-ansvar for seterdrifta i Feskidalen. Til Gerd Lilli Fjuk fortalte Ingebjørg at hun alltid hadde vært glad i dyr, men at hun tok avstand fra en romantisering av seterlivet. Det livet var ganske slitsomt, og antallet mjølkekyr kunne variere mellom 10 og 14.

Vanligvis begynte hun mjølkinga kl. 05.30. På varme dager var det viktig å få kyrne ut så tidlig som mulig, slik at de kunne beite seg mette før fluene og kleggen ble for slemme.

Ifølge Fjuk var Ingebjørg ei svært dyktig seterjente. Hun var svært snill mot dyra og laget førsteklasses setermat. – I de første årene etter krigen var det rasjonering på enkelte matvarer, for eksempel sukker. Men jeg husker at Ingebjørg laget ekstra god brunost med mye sukker, smør og fløte som vi skulle ha til jul.

Renhold tok Ingebjørg også på stort alvor. – Det var alltid koselig å komme til Ingebjørg på Setra. Hun hadde det alltid så kvitskuret og rent og pent, og hun hadde alltid friske markblomster i vinduskarmen. Rømme, vafler og prim kom på bordet, og med sitt blide vesen og lune latter skapte hun en trivelig atmosfære rundt seg, skrev Fjuk.