Sigrid Haugen

Dialekta vår – bli ho borte?YTRING 

Publisert av Sigrid Haugen 18.02.2022. Sist oppdatert 18.02.2022.

Det ha i det siste vøre mange oppslag i diverse medier om at dialekten rundt om i bygden våre e i ferd med å bli borte.  Det e nok eit faktum – og je vil si eit beklagele faktum – at hedalsdialekta lir samma skjebne.

Vi som vaks opp på 50- og 60-talet fekk dialekta inn med morsmjølka. Alle rundt øss prata slik. Da vi kom ut utor bygda, på skuler og arbeidsplasser, va det itte så enkelt lenger. Nokkon fekk te og med beskjed på arbeidsplassen at dei måtte legge bort dialekta og prate bymål. Det va fåe som greidde det fullt og heilt, og da vart det mykkjy knoting, nokko som e vondt å høre på. Om vi itte fekk påbud om å prate bymål, va vi mange som prøvde likevel. Iallfall viss vi itte likte å stikke øss fram. Før oppmerksomheit fekk vi, både tå gøtt og vondt slag.

Det va ein befriels å kåmmå heimatt te Hedal’n og byne å prate naturle att. Det ga sjøltillit.

Så ha det skjedd nokko. I dag ser det ut te at dialekten ha fått status, og på nesten alle arbeidsplasser kan følk prate som dei vil. Dermed må det vel vara eit paradoks at dei som veks opp i bygden dag legg om te bymål.

Je innser at det e mange grunner te denne utviklinga. Påvirkning uttante i eit heilt ana omfang enn før i tida. Likevel, e det nødvendig å si jeg og ikke så fort vi står i samtale med ein uttabygds?

Vi hører ofte om valdresdialekta. Det føles ganske meiningslaust, før i Valdres e det fleire dialekter og varianter. Det støsste skillet går midt i Sør-Aurdal. Nordom Garthus si dei e/eg og ikkje. Synnom e det je og itte. Dette e det ei naturle førklaring på. I frå gammalt hadde nordvallers sterk påvirkning i frå vest, mea vi i sø hadde mest samkvem og påvirkning i frå sø og aust. Litt tå dette fenomenet kan vi ane her i Hedal’n med. Nordi bygda e det gøtt å ha vøtter når det e kalt, mea søi e det gått å ha våtter.

Nyle hadde avisa Hallingdølen ei heil utgave der alt va skrivi på hallingmål. Imponeranes! Redaktøren her på Hedalen.no vart inspirert tå dette og lurte på om vi kunne skrive litt her på hedalsmål ein gong i blant. Sjøl e han vestlending og itte kompetent te akkurat den oppgava. Kan vi hjølpes åt, vi som meiner vi fremdeles har dialekta inne og sende inn ein epistel heion gången?

Dialekt e talemål og ska itte overta før skriftspråket, anten vi skriv nynorsk ell bokmål. Men det kan vara ein påminnels om verdien i å ta vare på talemålet. Vi behøver itte bruke dei mest spesielle gamle ord og uttrykk, slik det gjenne kjem fram i språkspalter på sosiale medier. Og i den ordlista nokkon tå øss laga før tjuge år sea: https://hedalen.no/hedalsdialekta/. Dette har historisk verdi og vi tek vare på det tå den grunn.

Prat di naturlige dialekt, og du du vil få positiv respons! Det ha je sjøl opplevd mange gånger nå i det siste, på Fønhuskoia, på Bautahaugen og andre stann je treffer fremmenfølk.  Det oppfordrer je alle te å gjera, og du bidreg te positiv markedsføring tå Hedal’n!

Je ha nemle oppdaga at dialekta vår e ein verdifull kulturarv!

Les også..

Saubekken

Foreningen Hedalsfjella – del 1

«Det udelte fjellet» – «Styret for Hedalsfjella» – «Fjellstyret» «Foreningen ...
Hedalen stavkirke

HøymesseBEKJENTGJØRELSE 

Velkommen til nyttårshøymesse i Hedalen stavkirke 1. nyttårsdag kl. 12.00. ...
Aktørene

Nyttårskonsert i Begnadalen kirkeBEKJENTGJØRELSE 

Det blir nyttårskonsert i Begnadalen kirke, tirsdag 31. desember klokken ...
Stemning ved Melodden

Villmarksleirskole i Vassfaret

Ekteparet Harry og Grete Østerås var leirskolelærere på Søbekkseter leirskole ...
Ziba og Marit

Luke 24 – julehilsen fra meg og Ziba

Julekalenderen har blitt en fin tradisjon, syns jeg. Gjennom 23 ...
Freddy Vasques og Tord Grythe fra Prosess Automasjon AS. Foto: Arne Heimestøl

Fluoridsaken ved Hedalen vannverk løst

Hedalen vannverk forsyner skolen, barnehagen, Hedalsheimen og boligfeltene Skolehagen og ...