Sigrid Haugen

Dialekta vår – bli ho borte?YTRING 

Publisert av Sigrid Haugen 18.02.2022. Sist oppdatert 18.02.2022.

Det ha i det siste vøre mange oppslag i diverse medier om at dialekten rundt om i bygden våre e i ferd med å bli borte.  Det e nok eit faktum – og je vil si eit beklagele faktum – at hedalsdialekta lir samma skjebne.

Vi som vaks opp på 50- og 60-talet fekk dialekta inn med morsmjølka. Alle rundt øss prata slik. Da vi kom ut utor bygda, på skuler og arbeidsplasser, va det itte så enkelt lenger. Nokkon fekk te og med beskjed på arbeidsplassen at dei måtte legge bort dialekta og prate bymål. Det va fåe som greidde det fullt og heilt, og da vart det mykkjy knoting, nokko som e vondt å høre på. Om vi itte fekk påbud om å prate bymål, va vi mange som prøvde likevel. Iallfall viss vi itte likte å stikke øss fram. Før oppmerksomheit fekk vi, både tå gøtt og vondt slag.

Det va ein befriels å kåmmå heimatt te Hedal’n og byne å prate naturle att. Det ga sjøltillit.

Så ha det skjedd nokko. I dag ser det ut te at dialekten ha fått status, og på nesten alle arbeidsplasser kan følk prate som dei vil. Dermed må det vel vara eit paradoks at dei som veks opp i bygden dag legg om te bymål.

Je innser at det e mange grunner te denne utviklinga. Påvirkning uttante i eit heilt ana omfang enn før i tida. Likevel, e det nødvendig å si jeg og ikke så fort vi står i samtale med ein uttabygds?

Vi hører ofte om valdresdialekta. Det føles ganske meiningslaust, før i Valdres e det fleire dialekter og varianter. Det støsste skillet går midt i Sør-Aurdal. Nordom Garthus si dei e/eg og ikkje. Synnom e det je og itte. Dette e det ei naturle førklaring på. I frå gammalt hadde nordvallers sterk påvirkning i frå vest, mea vi i sø hadde mest samkvem og påvirkning i frå sø og aust. Litt tå dette fenomenet kan vi ane her i Hedal’n med. Nordi bygda e det gøtt å ha vøtter når det e kalt, mea søi e det gått å ha våtter.

Nyle hadde avisa Hallingdølen ei heil utgave der alt va skrivi på hallingmål. Imponeranes! Redaktøren her på Hedalen.no vart inspirert tå dette og lurte på om vi kunne skrive litt her på hedalsmål ein gong i blant. Sjøl e han vestlending og itte kompetent te akkurat den oppgava. Kan vi hjølpes åt, vi som meiner vi fremdeles har dialekta inne og sende inn ein epistel heion gången?

Dialekt e talemål og ska itte overta før skriftspråket, anten vi skriv nynorsk ell bokmål. Men det kan vara ein påminnels om verdien i å ta vare på talemålet. Vi behøver itte bruke dei mest spesielle gamle ord og uttrykk, slik det gjenne kjem fram i språkspalter på sosiale medier. Og i den ordlista nokkon tå øss laga før tjuge år sea: https://hedalen.no/hedalsdialekta/. Dette har historisk verdi og vi tek vare på det tå den grunn.

Prat di naturlige dialekt, og du du vil få positiv respons! Det ha je sjøl opplevd mange gånger nå i det siste, på Fønhuskoia, på Bautahaugen og andre stann je treffer fremmenfølk.  Det oppfordrer je alle te å gjera, og du bidreg te positiv markedsføring tå Hedal’n!

Je ha nemle oppdaga at dialekta vår e ein verdifull kulturarv!

Les også..

Skøyteis på Hellsenningen

Nå i ettermiddag oppdaget jeg en gjeng som gikk på ...
Svømming i basseng

Dette er gratis i Sør-Aurdal kommune i 2026

Sør-Aurdal kommune tilbyr flere tjenester uten betaling for innbyggerne. Gratisordningene ...

Hedalen ungdomslag presenterer «Den spanske flue»

BEKJENTGJØRELSE: Gled deg pappa, her er jeg! Vi reiser tilbake ...
Utsikt nordover bygda fra Bautahaugen 17. mai 2021. Foto: Helge Nordby

Busetnad og stadnamn i Hedalen – del 1

I hovudfagsoppgåva Hedalens gardshistorie frå 1940 drøftar cand.philol. Harald Dokkehaug ...
Hedalen stavkirke ved juletider

Nyttårshøymesse

BEKJENTGJØRELSE: Det blir høymesse i Hedalen stavkirke v/Solgunn prestevikar og ...

Preken julaften 25 Begnadalen og Hedalen – Brobyggeren

Bønn: Kjære Jesus. Takk for at du lot deg føde ...