Vindfall over Aurdøla. Foto: Tor Kristian Stugård

Hva skal skje med vindfall i elver og bekker?

Publisert av Arne Heimestøl 13.02.2022. Sist oppdatert 13.02.2022.

Ved omfattende dronefotografering er det dokumentert at det finnes en god del vindfall i elver og bekker etter vinterstormene som har rammet Sør-Aurdal. Noe av vindfallet har frosset fast.

I nyhetsinnslaget NRK Innlandet viste onsdag kveld, pekte skogeier Nils Ivar Grøv og ordfører Marit Hougsrud på utfordringene vi kan stå overfor ved en vårflom. Det kan oppstå skader på blant annet bruer og veger.

Mange skogeiere er hardt rammet, og til nå har fokuset vært på å hente ut mest mulig verdier før tømmeret blir skadet av tørke. Gran er prioritert før furu på grunn av fare for barkebilleangrep. Men hva skal skje med vindfallet i elver og bekker?

Kantvegetasjon

– Som grunneier langs vassdrag, elvefar og bekker er vi i en fortvilet situasjon når slike hendelser skjer. Grunneiere er ansvarlige som følge av bestemmelser fra storsamfunnet – miljøhensyn. Dette sier tidligere jordbrukssjef i Sør-Aurdal, Trygve Langedrag.

Langedrag viser til Veileder nr. 2-2019 Kantvegetasjon langs vassdrag: Her leser vi følgende:

«Vegetasjonen langs vassdrag, kantvegetasjonen, er et tydelig landskapselement. Den har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere erosjon. Kantvegetasjonens betydning gjenspeiles også i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak.»

I punkt 4.1.1 i veilederen leser vi at grunneier skal opprettholde en naturlig kantvegetasjon. Grunneier som ønsker å fjerne kantvegetasjon helt eller delvis, må søke statsforvalteren om dispensasjon.

Vil ha samarbeid

– Vi får hele tiden beskjed om at det er skogeiers ansvar å rydde opp, sier daglig leder i Skogforvaltning & Verdisikring AS, Tor Kristian Stugård. – Hvordan kan det være skogeiers ansvar når statlige myndigheter vil verne kantsoner? Er det da staten sitt ansvar å rydde opp i vindfallet?

Stugård etterlyser rask avklaring. – Det haster å få begynt på ryddearbeidet langs elever og bekker slik at en kan komme til og fjerne det som ligger i elveløpene. Hogstmaskiner, tømmerbiler og gravemaskiner må være i beredskap for å ta unna det som kommer drivende i vårflommen. Noen steder, som i Feskielva, ligger tømmeret så vanskelig til at det trolig bare kan fjernes med helikopter.

– Skal vi kunne løse utfordringer vi kan stå overfor i vårflommen, krever det godt samarbeid mellom skogeiere, myndigheter, skogsentreprenører og tømmerkjøpere. Og staten må komme på banen med midler som trengs, sier Stugård.

Feksikdalselva ved Juvet. Foto: Tor Kristian Stugård
Feskielva ved Juvet. Foto: Tor Kristian Stugård
Aurdøla ved Tretopphyttene. Foto: Tor Kristian Stugård
Aurdøla ved Tretopphyttene. Foto: Tor Kristian Stugård
Aurdøla. Foto: Tor Kristian Stugård

Les også..

Nye leger

Nye leger ved Bagn legesenter

– Vi har ansatt nye leger fra januar 2024: Torjus ...
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Fritt behandlingsvalg er avviklet – frykter dødsfall

Det private psykiatriske behandlingsstedet Fekjær må kutte med en tredel ...
Frivilligsentralen

Kommunen overtar Sør-Aurdal frivilligsentral

De siste årene har det vært to frivilligsentraler i Sør-Aurdal. ...
Hedalsheimen i Brunbakklia. Foto: Dagfinn Heimestøl

Brukaren i sentrumLEIAREN 

Torsdag 14. desember skal kommunestyret i Sør-Aurdal behandle saka Boligbehov ...
Foto: Arne G. Perlestenbakken

Lysfesten ved innledninga til advent

Sist lørdag var det lysfest ved Joker og på Bautahaugen. ...
Hedalen stavkirke ved juletider

LysmesseBEKJENTGJØRELSE 

Velkommen til lysmesse i Hedalen stavkirke søndag 10. desember kl. ...