Frivillighet og dugnadYTRING 

2022 er frivillighetens år. Frivillighet Norge koordinerer et nasjonalt prosjektet med deltakere fra frivillige organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. Året markeres med arrangementer over hele landet.

Overordnede mål med Frivillighetens år 2022:

• Få få flere med i frivilligheten!
• Gjøre flere arenaer tilgjengelige!
• Skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet!

Frivillig sektor yter vesentlige bidrag til samfunnet (Ref. Frivillighet Norge):

• Arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk.
• 55 % av befolkningen over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året. Dette er en nedgang fra tidligere og må ses i sammenheng med pandemien.
• 78 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon. 48 % i minst to organisasjoner.
• Frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018.
• Inntektskildene til ideelle og frivillige organisasjoner er 27 % statlige og 17 % fylkeskommunale/ kommunale gjennom overføringer og kjøp av tjenester. 45 % kommer fra husholdninger og 12 % andre private aktører.

Hedalen er en bygd med et stort innslag av frivillighet. På Hedalen.no kan vi telle til sammen 20 lag og foreninger. I en bygd med 670 innbyggere er dette imponerende. Stikkordene er engasjement, deltakelse og dugnadsinnsats.

Dugnad har tradisjonelt vært en viktig del av frivilligheten. Man går sammen og utfører arbeid til beste for felleskapet. Dugnad er en gammel skikk i Norge, og arbeidsformen var brukt i de fleste landbrukssamfunn i verden. I Norge var dugnad en vanlig arbeidsform til langt ut på 1800 tallet. Taktekking, slått, tømmertransport og husbygging er eksempler. I nyere tid kan vi f.eks. finne dugnader i idrettslag, ungdomslag, borettslag/sameier og hytteområder. Den vestlige delen av dugnadsinnsats i dag finner vi i de frivillige lag og foreninger.  

I Hedalen nedlegges det et imponerende dugnadsarbeid i regi av de forskjellige lag og foreninger. Det kan f.eks. nevnes dugnad på idrettsanlegg, skiløyper, kulturminner, bygninger og diverse andre tiltak til glede for felleskapet. På området skiløyper finner vi også viktige bidrag fra de om lag 1000 hyttene i Hedalen.

Stormen på slutten av fjoråret rammet bygda i et omfang som ingen dugnadsinnsats kan bøte på. 180 000 kubikkmeter ødelagt skog og utslått infrastruktur setter sine spor.  De økonomiske tap er store, ikke bare for denne generasjon, men også for de neste.

Oppryddingskostandene og tapet på trevirket er enorme, og det tar fra 60 til 80 år til ny skog blir produktiv igjen. Forsikringsordninger dekker lite av dette. Representanter for offentlige myndigheter har vært i bygda og det arbeides for å kartlegge og utløse de støtteordninger som kan bøte på skadene.

I tillegg til de materielle skader er det også enkeltpersoner som har hatt dramatiske opplevelser. Disse må også ivaretas.

Folk fra Hedalen er ikke kjent for å gi opp og la maktesløsheten råde. Det vil heller ikke skje her. Enkeltpersoner kan bry seg, støtte og bidra i det små. Det vesentlige bidrag må imidlertid komme fra storsamfunnet.

Vi har fått en ny regjering som skal bry seg om vanlige folk.

Her har den sjansen!