Skogbrukssjefen svarer

Det siste anslaget fra Viken skog ved skogsjef Lars Kristian Haug at 300 000 kubikkmeter med tømmer er slått overende i forbindelse med stormene som har rammet Sør-Aurdal i vinter.

Hedalen.no har stilt skobrukssjef i Sør-Aurdal, Espen Nerødegård, en rekke spørsmål. Vi gjengir spørsmålene vi sendte, og svarene vi har fått, på e-post.

– Så langt har ikke myndighetene stilt opp med støtteordninger til skadelidende skogeiere etter stormen, bortsett fra å gi skogeier anledning til å benytte skogfond til å dekke underskudd på drift. Skogfondsmidler er, etter hva vi forstår, skogeierens egne penger, og de som ikke har hatt avvirkning i de senere årene, har neppe midler av særlig størrelse stående på skogfondskontoen. De som har midler, oppnår ikke annet enn en viss skattelette ved å bruke midlene.

– Mener skogoppsynet (representert ved Sør-Aurdal kommune) at stormfelling i en slik størrelse som vi hadde den 19. november, er innenfor det man kan kalle «vanlig forretningsrisiko», og slik sett en økonomisk belastning som skogeiere må belage seg på å bære i framtida?

– Vi mener stormen 19. nov. var en ekstraordinær hendelse i Sør-Aurdal. Samtidig er det mye som tyder på at det vil bli mer ektremvær i fremtiden. Skogeier må derfor vurdere nøye i hvilken grad denne skal forsikre skogen. Nevnte storm viser med tydelighet at skadene kan bli store. Stormforsikring er ingen fullverdiforsikring. Vi ser derfor at mange skogeiere som har forsikring, likevel bærer store tap. Kommunen prøver å påvirke beslutningstakerne til å etablere virkemidler som gjør at skogeierne kan berge mest mulig virke, og derved berge mest mulig verdier og redusere faren for barkebilleskader.

– Gjøres det noe lokalt, regionalt, fylkeskommunalt, eller statlig for å bidra til, i det minste, å dekke merkostnadene ved stormhogst?

– Det blir arbeidet for ekstra midler, men departementet mener at i utgangspunktet skal ekstra kostnader dekkes av forsikring ved hogst av vindfall. Kommunen mener det bør la seg gjøre å utarbeide virkemidler som dekker merkostnader utover det nivået som dekkes av forsikring, uten at det undergraver skogforsikringen.

– Når det er snakk om å bruke skogfond til å dekke underskudd ved drift, betyr dette underskudd før eller etter avsetning til skogfond?

– Underskudd beregnes før avsetning av skogfond.

– Ofte må det hugges i drivverdig skog for å komme fram til skadestedene. Skal nettoen av slik hogst, hvor nettoen er positiv, tas med når underskuddet beregnes?

– Det er naturlig å definere driftsområde når overskudd/underskudd beregnes. Om det er noen kubikkmeter drivverdig skog som må hogges for å komme til skadestedet, så er det naturlig del av driftsområdet. Alternativt er at det volumet leveres på egen kontrakt.

– For visse områder, så som med lang transport, manglende bilveger, bratt terreng, lav bonitet, lite volum pr. da etc., vil antakeligvis resultere i at avvirkning, i ellers drivverdig skog, uansett gi negativt nettoresultat.  Vil skogoppsynet (bl.a. kommunen) generelt gjøre bruk av bestemmelsene i skogloven som påbyr skogeier å utføre hogst og skogkulturarbeider, herunder replanting?

– Det offentlige har ikke tatt stilling til om hvor mye vi skal pålegge opprydding. Inntil videre har alle entreprenører mer enn nok å gjøre. I første omgang vil det eventuelt være å pålegge skogeiere som ikke ønsker å rydde opp der det blir overskudd. Dersom det pålegges opprydding, gjelder foryngelsesplikten.

– Kan skogeieren regne med å måtte avvirke uansett økonomisk resultat, når han har plikt til å innrette seg etter skoglovens bestemmelser om skoghygiene (barkbilleangrep m.m.)?

– Siden alle tilgjengelige entreprenører hogger vindfall, så ser vi an situasjonen utover våren.

– Hvilke støtteordninger vil det offentlige bidra med i en slik tvangssituasjon?

– Det er ikke avklart.

Særlig om hogstklasse 2 og 3

– Faglige uttalelser tyder på at områder som har minimum 40 gjenstående trær pr. da i hogstklasse 2 og 3, kan odles videre fram til hogstmoden alder. Hedalen.no har fått tilsendt regneeksempler på at det nærmest uansett er ulønnsomt å avvirke felt med hugstklasse 2 og 3. Selv ikke når man regner inn forsikringserstatningen, oppnås dekningspunktet. Det vil bety at skogeier kan ta til takke med erstatningsbeløpet, og la området ligge brakk.   Alternativt kan han/hun la området ryddes manuelt, med motorsag og/eller ryddesag, for deretter å replante.

– Kan skogeiere regne med at skogoppsynet vil pålegge avvirkning, dvs. uttak av brekt og liggende masser?

– Det er sannsynligvis lite aktuelt.

– Riktig gammel skog er sjelden plantet skog, men naturlig vokst fram. Kan skogeier unnlate skogkultur, med begrunnelse i at skogen vil replante seg selv, – før eller siden, selv om dette måtte resultere i at et omløp går tapt?

– Nei, foryngelsesplikten gjelder der skog er hogd.

– Der hvor resterende antall stående trær overstiger 40: Kan skogeier bli pålagt å rydde slike områder manuelt for resterende brekte og liggende trær, for å hindre bl.a. billeangrep?

– Det er sannsynligvis lite aktuelt. Hogstklasse 2 og 3 er nederst på prioriteringlisten i oppryddingen, og risiko for barkebiller er mindre i ungskog.

– Vil det offentlige bidra med støtteordninger, utover vanlige statsbidrag, i tilfeller hvor grunnen bearbeides særskilt, både med og uten replanting?   

– Det er ikke avklart.

– Med tanke på at tilsvarende vær vil kunne forekomme oftere i framtida, er det noen ide å skifte treslag, til f. eks. bjørk, som synes mer værbestandig, og dessuten har halvparten av omløpstida? Hvilke høydelag kan være aktuelt?

– Å skifte store arealer til bjørk er lite aktuelt i forhold til hvilke treslag industrien ønsker. Bjørk er mest aktuelt på næringsrik og fuktig jord i lavere høydelag. Mer blanding av gran, furu og bjørk vil kunne være positivt, men bonitet og høyde over havet vil bestemme treslagsfordelingen. Større innslag av furu på dårlige boniteter vil være gunstig.

– Hvor mange hogstlag mener skogoppsynet det er påkrevet å sette i virksomhet, dersom massen forutsetningsvis utgjør 200 000 kubikkmeter, og avvirket masse skal være kjørt ut før 1. juli 2022? 

– Viken Skog har et estimat på kapasitet på Hedalen.no. Hogstaktiviteten må tilpasses tømmertransport og industrien. Mye av vindfallet har delvis rotkontrakt og da er det trolig bedre at det ligger i skogen enn på tømmervelte. Så lenge det er rotkontrakt vil de ha en viss motstand mot angrep fra barkebiller samtidig som ferskhetskravet fra industrien ivaretas. Gran hogd før 1. juli i er fristen for innkjøring 15 juli.

– Hvor mange vogntog er påkrevet for å transportere ut massen innen samme frist?

– Det vil variere med hvor alt tømmeret skal kjøres. Skogeiere må være flinke til å skrape skogsbilvegene og strø med grus slik at dårlig vintervedlikehold ikke reduserer kapasiteten på transporten.

– Når er deadline for utkjøring, for å være sikker på at tømmeret ikke blir nedklassifisert til tørt virke?

– Det vil vær og temperatur utover vår og sommer bestemme. Trolig vil mye av vindfallet med rotkontakt klare seg gjennom sommeren.