Advarer mot det mørke nettet
For noen uker siden møtte vi Ida Mie (30) på Fekjær psykiatriske senter. Her har hun vært innlagt flere ganger de siste årene.
Den siste tiden har det gått bedre med henne. I høst begynte hun på ambulansefag på Lillestrøm. På videregående skole tok hun barne- og ungdomsarbeiderfag. Noe av denne fagutdanningen har hun bruk for i utdanningen hun nå gjennomfører. Målet er å kvalifisere seg for å kunne kjøre ambulanse.
Selvskading
Ida har en sammensatt diagnose og har i mange år slitt med tunge tanker. På armene har hun mange merker etter selvskading.
Det skjulte nettverket
På nettet har hun møtt mange som sliter med lignende utfordringer som dem hun selv har. Til å begynne med var disse nettforumene åpne. Nå, etter at Twitter og Instagram kom, er de sosiale mediene mer lukket, og jentene som i stort antall møtes der, er ofte redde for å bli avslørt.
Journalist og forfatter Annemarte Moland har nylig gitt ut boken «Det skjulte nettverket». Her er Ida én av flere kilder.
Fra omtalen av boka
«Bak glansbildene på sosiale medier ligger en ukjent virkelighet. Et digitalt fellesskap for barn og unge, der hensikten er å trøste og støtte hverandre gjennom mørke og vanskelige dager. Men i dette skjulte nettverket, i et bakvendtland av likes og røde hjerter deltakerne deler med hverandre, foregår det også en farlig konkurranse. Om å ha det verst. Via hemmelige kontoer deler hundrevis av jenter helt ned i 12-årsalderen bilder, video og tekster om spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordstanker.
Blant unge som sliter, er det skjulte nettverket velkjent. På utsiden, for foreldre, lærere og ansatte i helsevesenet som skal veilede og hjelpe unge, er det så og si ukjent. Hvorfor og hvordan havner ungdom her? Hva gjør miljøet med dem? Gjennom fire jenter på innsiden av nettverket forteller denne boken om dynamikken blant unge på nett, på godt og vondt. Og om behovet for å bli sett og hørt og tatt på alvor i ung alder.»
Hjelp å få
– Hvem kan hjelpe?
– Jeg tror foreldre vet lite om det som skjer i slike sosiale medier, sier Ida. – Her er det en hel verden som barn og unge møter alene. Det kan være positive sider ved det mørke nettet – her møter en noen som forstår. Men samtidig kan det være veldig destruktivt.
– Hvilke råd vil du gi til foreldre?
– Snakk med barna og de unge. Ikke døm, sier Ida. – Skap heller tillit.
Ida anbefaler de som sliter, å søke hjelp andre steder, og slik hjelp må være tilgjengelig.
– Det har vært veldig bra å være på Fekjær. Jeg er en annen person nå enn det jeg var da jeg kom hit for første gang i 2019.
Ida forteller at mestringen øker, men at hun fortsatt trenger støtte.
På Fekjær er hun opptatt av hverdagsaktiviteter. Også her møter hun andre som sliter. – Miljøterapien er en stor del av det å være på Fekjær, og gjennom blant annet den kan vi lytte til og hjelpe hverandre på en god måte.