Da strømmen gikk førYTRING 

Det er uvær over Hedalen. Strømmen kommer og går.

Slik var det før også!

Det er noe som aldri forandrer seg: Det er at når strømmen går – da blir det mørkt. Og kaldt.

Slik var det også sånn ca. i 1957. Og det har ikke forandret seg!

Det er trygt og godt når ting ikke forandrer seg vesentlig.

Da strømmen gikk, var det om å gjøre å bruke lyset fra månen. Med månenavigering fikk vi fram fyrstikker og lys. Hvis det ikke var måneskinn – så var det ikke noe lys.

Før – så kunne strømmen være borte ganske lenge. Det var jo før vi hadde fryser og kjøleskap. Så det var egentlig veldig fint! Det er de fineste minnene jeg har fra barndommen.

For da kunne ingen jobbe! For ingen så noe som helst.

Postkontoret var sikkert stengt fra før – for jeg kan ikke huske annet enn at strømmen gikk til kvelds.

Far min – som ALDRI kunne tenke seg å spille kort, måtte spille kort. For han hadde ingen ting annet å gjøre. Og det ble Svarteper. Vi måtte spare på stearinslyset – så vi ungene koste oss hvert minutt og så på at lyset ble mindre og mindre.

Men så ble det kaldt i huset.

Da kom gassblusset fra krigen fram. For vi måtte jo ha varmt vann.

Men ikke før vi hadde vi tent på det gassblusset – så kom strømmen tilbake.

Hele verden ble lys, og hele verden glitret.

Solveiglie1@gmail.no