Husketre

Du var husketreet mitt. Du husket meg.
Vi lekte og lo. Noen ganger var vi lei.

Så kom vinden og blåste deg ned.
Du lå der på bakken, jeg satte meg ved.

Du forsøkte reise deg. Jeg vet det, jeg så det.
Og jeg håpet så inderlig at det skulle skje.

Men du lå der så stille og inderlig trist.
Alt var flatt, selv din minste kvist.

Du var mitt husketre.
Du husket meg.

Du er fortsatt mitt husketre.
Men nå er det jeg som husker deg.

Edvard Felipe (kunstnerisk leder) og pappaen, Lars Elsrud, (sekretær)