Blir man klokere av skade?YTRING 

Uttrykkene «Av skade blir man klok» og «Klok av skade» er godt innarbeidet i vokabularet.

Den 18. november følte jeg en betydelig uro for hva som kunne skje den påfølgende dagen. Yr.no meldte vind på 29 sekundmeter i søre delen av bygda.  Sterk storm!

Lite får man gjort, bortsett fra å sikre løse gjenstander og sørge for at alle dører og vinduer er lukket og låst.

Resultatet så vi om kvelden den 19. Midt- og sørbygda  var til dels rasert. Strømnettet var brutt sammen, ingen telefonforbindelse, nødtelefonen virket ikke, og vegene var uframkommelige. 

Store verdier var ødelagt. Det ble betydelige skader på bygg og anlegg, og titusenvis av kubikkmeter tømmer var meid ned.

Til alt hell, og hell var det, at ingen ble betydelig skadet, eller mistet livet.

Det offentliges beredskapsplaner kan det sikker settes spørsmål ved, men det som inntraff, var på mange måter både uvirkelig og utenkelig. Er det rimelig at man har velfungerende planer for å dekke det utenkelige? 

Likevel bør man klok av mulig skade forsøke å unngå feil, mangler og unnlatelser ved neste korsveg, og i alle fall gi mest mulig riktig og relevant informasjon.

Så, den 11. januar melder Yr igjen om uvær. Gule og oransje trekanter i øverste hjørnet på nettsida skrek i mot oss når, uansett hvilken adresse i kommunen vi slo opp.  Statsmeteorolog Bente Wahl forklarte så godt hun kunne om en «atmosfærisk elv» som ville komme, med betydelige mengder nedbør i nordvest av gamle Oppland, og generelt sterk vind i hele området, med vindkast opp mot 30 sekundmeter.

På han igjen!

Med erfaring fra den 19. november, var det utenkelige altså ikke lenger utenkelig!  

På nettsida til Sør-Aurdal kommune, som er øverste organ for beredskapen i kommunen, kunne man lese: «Metrologisk institutt har gitt oransje farevarsel for regn i Sør-Aurdal onsdag 12. januar og torsdag 13. januar. En må være forberedt på glatte veier disse dagene, og folk oppfordres til å la bilen stå hvis mulig.»

Ikke med ett ord ble vind og vindhastighet nevnt.

Hadde jeg virkelig misforstått Yr.no, så til de grader?

Et nytt oppslag viste nedbørsmengder på mellom 0 og 4 millimeter her i kommunen.

Mellom ingenting og fire liter vann per kvadratmeter skal vi alltids klare, men faren for storm var altså overhengende. Konsekvensene kjente vi fra to måneder tilbake.

Og storm ble det, selv om omfanget denne gagen totalt sett var mindre, men like fullt belastende for den enkelte. Ytterligere hus- og låvetak ligger strødd, og ytterligere skog ble revet over ende.  Flagrende takplater på fv. 243 var til stor fare for både myke og harde trafikanter.  Alle som har opplevd storm, vet hvilke farer dette innebærer, både for eiendom og mennesker.

Men kommunen var altså redd for at vi skulle kollidere eller skli av vegen med bil!

Klokka 21.30, den 13. januar, altså etter at det verste uværet hadde lagt seg, og månen lyste fra skyfri himmel, ble nettsida til kommunen oppdatert med noe mer informasjon. Advarselen om skader forårsaket av flom og jordskred var utdypet, men ikke en eneste setning om det som var faktum, nemlig stormen og dens herjinger. Og slikt noe skal inngi troverdighet?

Mellom 19. november og 12. januar har jeg sett omtalt at kommunens beredskapsplan er unntatt offentlighet. Underlig, – tenkte jeg umiddelbart. I dag, når uværet har lagt seg og med en erfaring rikere, så er jeg enig!

Kommunens beredskapsplan bør forbli unntatt offentlighet.

Sats heller på egenberedskap og Yr.no. hva angår håndtering av fenomener knyttet til vær.