Det har gått braYTRING 

Lørdag 20. november.

Det har gått bra.

Månen er ennå oppe, og fredagens ødeleggelser kommer gradvis til syne. Månen og fjella er de samme, ellers er områdene rundt husa våre helt forandra.

Med unntak av to gamle lønnetrær opplever vi at alt av trær ligger flatt eller delvis flatt. 3-4 knuste vinduer, et dukkehus i småbiter, en carport mindre og noen manglende takplater på de eldste husa.

Det vanskeligste er at all skogen vår er blåst overende.

Men det har gått bra.

Vi er innom naboen, og på spørsmålet om det har gått bra hos dem, er svaret ja.

Litt lengre ut i samtalen kommer det: Ja, den lille garasjen søom huset den er borte, og det er alt inne i den også. Og stolpen med strøminntaket til huset, den er knekt på på flere plasser og har også dratt av en jordkabel.

Men det har gått bra. Naboen på øversida måtte vente to døgn på at veien til huset ble rydda. Ikke for en 4–5 trær, men for tømmertugge på tømmertugge over flere hundre meter.

Hun er uten strøm og vann. Men det har gått bra. En annen nabo har ei gran på hustaket, den har laga et hull i taket og knust noen takstein. Verre er det med ospa som har knust verandaen over garasjen. Men vi er enige.

Det har gått bra.

Litt lengre nord har noen mistet deler av låvetaket. Lørdag plukket de opp takplater og knust glass fra vinduer. Søndag begynner platene å komme på plass igjen på taket.

En av de sier: – Vi har fått fin utsikt, da.

Det har gått bra.

I kroner, ører og arbeid er skadene i bygda vår enorme. Innsatsen som nå legges ned av frivillige og andre, er like enorm.

Vi tenker og sier det har gått bra – fordi vi alle skjønner at dette kunne gått så mye verre.