Siste nytt fra Foreningen Hedalsheimens venner. Dette er min historie som avgått leder av venneforeningen – del 1YTRING 

Vi i Hedalsheimens venner har hatt 5 fine år. Jeg takker for meg. Jeg har vært leder i en venneforening som har vært så entusiastisk og så framoverlent som det er mulig å få til.

Jeg startet nok i venneforeningen fordi ho mor bodde på Hedalsheimen. Da var hun sånn ca. 90 år.
Ho Mor bodde på Hedalsheimen i 5 år før hun kom til Bagn. Hun døde på SAH i 2020. Det er en sorg – men det er vel heller ikke alle som har fått ha moren sin i 67 år. Jeg savner henne enda – men jeg føler meg bønnhørt som fikk ha henne så lenge.

Men venneforeningen fortsetter

I venneforeningen har vi Arvid Skogstad. Det er ikke noen som topper han. Jeg kan ikke tenke meg en venneforening som har en slik ressurs som det han er. Du kan spørre han om alle slags tjenester. Han sier aldri nei. Alle vet jo hvor mye han har gjort rundt og omkring – og på – Hedalsheimen. Med traktor og alle slags redskaper.

I tillegg har han et humør som jeg setter uendelig stor pris på. Han kan prate med alle. Han har alltid noe å si og fortelle til de gamle på Hedalsheimen. Vi har hatt ganske mange dansefester med levende musikk. Han er en danseløve så det er nok ikke mange som kan by opp til dans slik som han.

Og slik som han kan banne! Jeg kan ikke annet enn å gå i lære. Jeg takker han for alt han har gjort for venneforeningen i min tid. Han vil kanskje fortsette å være en ressurs for Hedalsheimen. For han er rett og slett uerstattelig.

Og så er det min gode venninne Berit Åsli som jeg først ble kjent med da hun satt og gråt. Hun satt ved veggen på Hedalsheimen og gråt. Jeg satte meg ved siden av henne. Hun gråt over sin livs store kjærlighet som var svært syk. Han døde like etterpå. Etter det har hun og venneforeningen og jeg vært uadskillelige.

Berit lager mat fra bunnen, baker og det er ganske mange fester vi har hatt på Hedalsheimen med henne som chef. Og søndagskaffer. Jeg setter uendelig stor pris på Berit. Fordi – jeg som leder – behøvde aldri å spørre om hvor mye/hvor mange. Hun har alt i boka si. Hun kan alt om å lage mat/bake kaker til store selskaper. Alt dette skjønte hun lenge før jeg forstod det. Berit Åsli er min helt.

Etter hvert kom Nils Garli inn som kasserer. Jeg er så glad for at han kom inn og holdt orden på alle inn- og utgifter. Det er nok slik at vi ikke alle har bokført alle utgifter. Det er nok ganske langt der i fra. Vi har kjørt til Bagn-Fagernes- Hønefoss og Oslo uten vederlag. Ikke har vi vært så påpasselige med utgifter vi har hatt heller. Men det er jo slik det skal være i en god venneforening.

Og ikke minst har venneforeningen hatt et veldig godt samarbeid med vaktmester Kjell Berg. Jeg kan godt ringe til han på en søndag og avtale møte på tirsdag. Han kommer alltid på minuttet. Han har vært vår forlengende arm til kommunen. Og alt det vi har gjort på Hedalsheimen er også takket være han. Han er min sparringspartner. Han er god å prate med. Han vet alt om hva som skal til. I det siste har det vært maling.

Jeg skjønner jo det at vi i venneforeningen har gjort arbeid på Hedalsheimen som kommunen burde tatt. Men så ble det slik at vi har tatt det. Og så kom kommunen etterpå og nesten gjorde resten.

Hilsen Solveig på Posthuset
(Avgått leder av FHHV)