Stort vegløft i Hedalen, men for snaue midler til vedlikehold av fylkesveger

Opprustingen av den 13,8 km lange strekningen av fylkesveg 243 fra Storrustemoen til Hedalen stavkirke er et stort og ressurskrevende prosjekt. Asfaltarbeidene koster ca. 1. million kroner per km, altså 13,8 millioner kroner.

I tillegg kommer utgifter til forarbeider som masseutskifting, stikkrenner, skogrydding langs vegen og grøfterensking. Dette opplyser fagleder i tilstand og vedlikehold samferdsel i Innlandet fylkeskommune, Johan Nøkleholm.

Store mengder med asfalt

Torsdag var Veidekke ferdige med å legge opprettingslaget. Det har varierende tykkelse. Dette arbeidet har tatt to uker.

Mandag starter arbeidene med å legge det ca. 4 cm tykke slitelaget. – Totalt skal det legges 150 kg asfalt per kvadratmeter vegbane.

10–13 store lastebiler frakter 30 lass asfalt hver dag fra Veidekke industrier sitt anlegg i Hønefoss til Hedalen, og arbeidene pågår fra ca. 06.00 til 18.00 de fire første dagene i hver uke.

Vegbredden er 6,20 meter. Per løpemeter går det følgelig 0,930 tonn med asfalt. På hele strekningen vil det gå med ca. 12 834 tonn asfalt. Tillegg kommer for avkjøringer.

Noen steder blir det høye kanter mot grøftene. – Dette vil vi se på når det siste asfaltlaget er på plass. På slike steder kan det bli aktuelt med noe kantfylling, sier Nøkleholm.

Stort etterslep

– Det er en kjensgjerning at vi ikke får lagt nok asfalt eller gjøre nok vedlikehold til å ta igjen forfall på fylkesvegene, både i Hedalen, men også ellers i Innlandet, sier Nøkleholm. – Vi har ca. 5 800 km med asfaltveger som er med i vurderingen. Med dagens rammer får vi asfaltert ca. 200 km pr. år. Et dekke bør re-asfalteres etter ca. 15–20 år.

– Kan vi vente tiltak på andre veger, eksempelvis Vestbygdvegen fv. 2453, vegen mellom Jevnlismyra og Tollefsrud og fv. 243 fra stavkirka til Åsli?

– Sistnevnte veg er ikke med i noen planer. De andre vegene må ses opp mot utfordringer på strekningene og tilgjengelige rammer som foreligger for de kommende årene, sier Nøkleholm.

– Det er slik at vegnettet blir stilt til disposisjon med den standard som foreligger til enhver tid. Alle må kjøre etter forholdene, men vi tilstreber  jo å opprettholde en best mulig standard innenfor de økonomiske rammene som blir tildelt til samferdsel over driftsbudsjettet.

– Vi har en akuttpost til utbedring av ødelagte stikkrenner, slaghull o.l, men det som blir brukt til dette, vil redusere det planlagte vedlikeholdet. Problemet ligger i at etterslep fortsatt øker, det er nå ca. 2 500 km med asfaltdekke i Innlandet som etter våre vurderinger skulle ha, eller snart bør ha, et nytt dekke. Disse vegen er ujevne, har mye krakileringer, svanker og hull og som du sier, trerøtter og annet som kommer opp i vegbanen. Dette er et stort problem med veger som har komme til gjennom årene.

– På grunn av den økende andel med veger som er dårlige, vil gå lenger tid før vår driftsentreprenører klarer å få lappet slaghull.

Aksellastnedsettelse i teleløsninga?

Flere er opptatt av hva som vil skje med den nyasfalterte vegen når teleløsninga setter inn neste vår.

– Teleløsning er et stort problem og er den tiden på året da de fleste skader forekommer, spesielt på fylkesveger som ikke er bygget i henhold til standard, men som mer har blitt til gjennom årenes løp. Vi oppfordrer jo til å ikke kjøre med høy aksellast i denne perioden. Aksellastnedsettelse er en unntaksbestemmelse som vi kan bruke iht. til forskriften/veglista. Personbiler vil i liten grad skade en veg i vårløsningen, sier Nøkleholm.