Sterk start på kulturfestivalen fredag kveld

– Endelig er dagen her. Det har vært skepsis knytta til om Hedalen kulturfestival 2021 kunne gjennomføres på grunn av smittesituasjonen. Men nå er vi her, og nå skal helga gjennomføres. Dette sa ordfører Marit Hougsrud da hun erklærte Hedalen kulturfestival 2021 for åpnet.

– Yr.no har dessuten gitt arrangørene hodebry. Vi lar vær være vær. Nå kan vi kose oss. Vi lengter etter ekte folk, ekte musikk og ekte opplevelser, fortsatte Marit.

Kvelden var delt inn i tre bolker. Elling Olav Weimodet og Ole Engebret Veimodet hadde forberedt seg godt. Ledig og lett ledet de samtalene med fotballkeeper Morten Bakke, skiløper Inger Helene Nybråten og NRK-medarbeider Karen Marie Ellefsen.

Kjell Eriksen, «Hedalens Ivo Caprino», styrte bildevisning og videosnutter. Foreningen Bautahaugens venner sørget for kaffe og kaker i pausen.

– Ingen har større fotballkarriere i Valdres enn Morten Bakke

Bakke vokste opp i Nes i Ådal. Hans far var sterkt opptatt av fotball. Morten ble tidlig med på fotball-lag som hadde spillere fra både Nes, Begnadalen og Hedalen. Da han var ferdig med grunnskolen, havnet han på idrettslinja på gymnaset på Gol.

Opplands-cupen ble inngang til noe større. I 1986 fikk han tilbud om å bli keeper på Raufoss, men valgte Fåberg. Der ble han fra 1987–1990 før han havnet på toppdivisjonslaget Molde. – De ti årene jeg var der, stod jeg over kun én kamp. I tidsrommet 1991 til 2001 ble det hele 248 fotballkamper.

1994 ble et merkeår for Morten. Da var han med på å vinne cupen for Molde. Seinere ble det overgang til Vålerenga der det også ble en NM-gull i 2002.

I 1995 ble Morten Bakke tildelt Kniksen-prisen som beste målvakt. Dette var en pris til norske fotballspillere, trenere og dommere som ble delt ut hvert år fra 1990 til 2013 av interesseforeningen Norsk Toppfotball. Tildelingen skjedde etter avstemning blant norske eliteseriespillere.

– Jeg har hatt flere gode trenere, kunne Bakke opplyse. Tre av dem var Geir Storengen, Tor Røste Fossen og Åge Hareide.

– Noen sier «tap og vinn med samme sinn». Det er dumt sagt, mente Bakke.
– Det er imidlertid greit å tape hvis en møter lag som er bedre enn ens eget.

Inger Helene Nybråten: – Opplevelsene har betydd mest for meg.

Både Bakke og Nybråten framhevet betydningen støtte fra foreldre har å si for utvikling av idrettsinteresse. – Faren min var en ivrig skigåer. Han ga meg lyst til å gå på ski. Om vintrene gikk jeg til skolen i Skrautvål og hjem igjen på ski. Distansen hver vei var 2,5 km, fortalte Inger Helene.

Skiferdighetene til Inger Helene utviklet seg raskt. Som 14-åring deltok hun i et skirenn på Voss. Der stilte hun med treski. Her ble hun nummer 8 av 110 løpere. Treskiene ble snart permittert og erstattet av glassfiberski.

Så god var Inger Helene at hun etter hvert ble tatt ut på juniorlandslaget. – Det var spennende å komme på et lag med jenter fra hele landet. Litt vennskapelig mobbing ble det også. Inger Helene brukte og bruker Valdres-dialekt. «Det er kuene som sier mø, ikke vi», fikk hun høre.

Dag Kaas var en svært dyktig trener for skiløperen fra Skrautvål. Snart kom resultatene, og hun utmerket seg spesielt i stafetter. Det ble VM-gull på stafetten i Oslo i 1982. Gull ble det også i OL i 1994. Hun vant dessuten VM-bronse på 15 km og sølv på stafetten i 1995. Flere medaljer kunne ha vært nevnt.

I 1984 skapte skøyting utfordringer for Inger Helene. Hun pådro seg skade. Etter hvert mistet hun plassen på landslaget, men kom sterkt tilbake.

Doping ble også et tema i samtalen. – Jeg oppdaget at en del russere hadde litt andre toalettsaker på hotell vi overnatta på, enn det andre idrettsjenter hadde.

– OL på Lillehammer ble en sterk opplevelser, kunne Inger Helene fortelle. – Tenk å kjøre fra Skrautvål til OL i mitt eget fylke! Lekene ble gjennomført i strålende vær. Store folkemengder møtte opp, og det var god stemning. Dette ble den største opplevelsen i karrieren min, sa Inger Helene.

– Medaljer betyr ikke så mye. Opplevelsene jeg har fått være med på, er viktigere. Men jeg må medgi at medaljene er fine, da.

– Har gått opp løypa for andre kvinner

Da begnadølen Karen Marie Ellefsen slutta i NRK i fjor, var det etter en karriere på 40 år. – Jeg hadde en god oppvekst i Begnadalen. – Jeg drev mye ute på ski og var i svært sportsinteressert. Skøyter var det store. På butikken kjøpte vi programhefter, og poengsummer regna vi ut før Per Jorsett, kunne Karen Marie fortelle.

Da Ellefsen startet i NRK, var det i et ganske mannsdominert miljø. – Sjefene var nok litt redde for at en kvinne skulle delta i Sportsrevyen. Jeg måtte bevise hva jeg dugde til. Noen hadde vanskelig for å forstå at ei jente kunne være så interessert i sport som det jeg var.

I et leserinnlegg i ei avis kunne Ellefsen lese blant annet dette: – Det at en kvinne snakker om sport, er det endelige beviset på at det norske samfunnet er i oppløsning.

Utøvere viste derimot større respekt. – Du stiller jo andre spørsmål enn dine mannlige kolleger, fikk jeg høre.

Karen Marie Ellefsen har vært programleder og kommentator i NRK-sporten. Hun har kommentert verdensidretter som friidrett og turn. Hun har jobbet på alle sommer-OL fra 1980 – 2016, og alle vinter-OL fra 1980 – 2010. Hun har i tillegg dekket mange EM og VM-sendinger, samt samtlige Bislett Games siden 1985.

I 2020 mottok hun kongens fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats, og hun tildelt Gullrutens hederspris i 2011.

– Forberedelser er en viktig del av jobben. Du får ikke brukt mer enn 15 % av det du har gått gjennom. En programleder må vite litt om alle.

Nå er Karen Marie Ellefsen pensjonist, men hun innrømmer at hun gjerne skulle ha vært kommentator i OL som nå pågår i Japan.