Om tidligere Hilme-konserter i Hedalen stavkirke og årets «Salmer, segn og solbøn»

Det første Jørn Hilme-stevnet ble arrangert på Valdres folkemuseum i 1980. I dag er Hilme-festivalen den eldste folkemusikkfestivalen i Norge og omfatter kurs, konserter, dans og andre kulturinnslag. Og selv om Fagernes fremdeles er hovedbase, har festivalen for lenge siden etablert seg med arrangement andre steder i Valdres.

Til Hedalen stavkirke kom Hilmefestivalen første gang 23. juli 2007. Konserten den kvelden hadde tittelen «Som lilja rein», og høgdepunktet var intet mindre enn ei urframføring av Nils Henrik Asheims nyskrevne verk: Mariasanger. 

Samarbeid mellom bygdene i Sør-Aurdal er mye omtalt og omskrevet i disse dager, og da passer det kanskje å nevne at Hilme-konsertene i Hedalen stavkirke egentlig begynte med et spørsmål og tilbud fra begnadølen Karen Marie Kvåle Garthus som var «stemnegeneral» på den tida.

Vi som satt i menighetsrådet den gang, fant det ikke vanskelig å takke ja, og konsert i Hedalen stavkirke første mandag i Hilmeveka har nå blitt årlig tradisjon som vi håper vil fortsette.

Festival i koronatida

Unntaket var «koronasommeren» 2020. De andre åra har hedølinger, hyttefolk og tilreisende fått møte noen av våre absolutt fremste folkemusikere i kirka vår. Og vi tør kanskje legge til: Musikerne har fått oppleve Hedalen stavkirke.

En viss spenning var det nok knyttet til Hilme-festivalen også dette året. Festivalprogram og publikumstilgang måtte reduseres litt pga. koronarestriksjoner, men Hedalen har som nevnt blitt besøkt av framstående folkemusikere hvert år, og 2021 ble intet unntak i så måte.

Enn så lenge må antall gudstjenestedeltakere begrenses ganske sterkt, men Signe prest kunne før konserten begynte, fortelle at alle påbud og restriksjoner var ivaretatt, og at vi fikk lov å sitte litt tettere enn vi gjør under gudstjeneste fordi vi ikke skulle synge.

Årets konsert

Sangen, eller mer korrekt «kvedinga», tok Ingvild Marie Buen Garnås seg av denne kvelden, og det gjorde hun slik man har lov å vente av en kvedar som har vokst opp i vest-telemarksk folkemusikkmiljø, har vunnet Landskappleiken tre ganger, og er i den grad arvelig «belastet» gjennom flere generasjoner. Kort sagt: Framfrå!

Samme arv og bakgrunnsmiljø har selvsagt broren, Per Anders Buen Garnås. Han spiller hardingfele og har vunnet Landskappleiken ikke mindre enn fire ganger.

Musikken vi fikk høre, var hentet fra: «Salme, segn og solbøn», som søskenparet ga ut på det valdresbaserte musikkforlaget ta:lik i 2010.

Og nå skulle jeg selvsagt ha gitt deg omtale og vurdering av det vi fikk høre. Det får du ikke, og jeg får skylde på Arne G. P. Han kom etter konserten og spurte om «to ord». Det har jeg dessverre ikke maktet.

I stedet for å tenke på skriving, storkoste jeg meg med konserten, og mimret litt. Fire år på Notodden Lærerskole der man, ved siden av mye annen bra undervisning og kulturformidling , visste å bringe videre sin telemarkske kulturarv, gjør at man har hørt slåtter og ikke minst segner, tidligere.

Bl.a. gjelder det sagnet om «Førnesbrunen» fra den tid landet ble herjet av Svartedauden», og slåtten med samme navn, som Per Anders avsluttet med.

Etter konserten overrakte Signe et eksemplar av «Kristine Valdresdatter» til hver av de to musikerne. De fikk musikkversjonen. Og som Signe sa: – Hadde dere fått «prateversjonen», hadde dere fått vaskeekte hedalsdialekt ved skuespiller Cato Skimten Storengen.

OK. Kulturlivet i Hedalen og resten av Sør-Aurdal er i ferd med å åpne opp, og Cato blir heime under Hedalen kulturfestival der han er sterkt medvirkende