Noe av det far fortalte om krigen – del 2
Far fortalte at den de hadde å forholde seg til – og ingen annen – var en hønefossing med dekknavn BOSS. Identiteten til denne BOSS har vi ennå ikke klart å finne ut av, så vi henvender vi oss til publikum om dette!
Slipp-plasser
Hans gruppe av Hedalstroppen ble satt til å betjene slipplassen «E» på hallingsida innafor Strøslifjell. Her kom det slipp 29/11 og 30/12-44, foruten tre slipp i slutten av februar og månedskiftet februar/mars 45.
Han snakket spesielt om «Øddevatna» – Nordre og/eller søre Oddevatn. De tok seg fram til området så snart det var lyst, og han nevnte spesielt tilfeller av at containere(e) var gått tvers gjennom isen. Et tilfelle så han også av container som var «klistret» mot bergvegg.
Slit
Fotoet ovenfor av min far en julidag 1984 er tatt i nærheten av Strøslifjell etter initiativ fra to interesserte østfoldinger.
Jeg var litt imponert over at disse østfoldingene i det hele tatt fikk «lokket» far ut i «ørkjøna» på denne måten. Lykken var nok at han på dette tidspunkt hadde et par år på baken som pensjonist. Før det hadde han et hatforhold til utmarkene rundt Hedalen og Begnadalen etter utallige vintre med tømmerkjøringslit og «krig» mot ufattelige snømengder etc. etc.
Av denne grunn virket det som det eksotiske overgikk minnene om blodslit vedr. flyslippene. Dette til tross for at det neppe kunne være mange som handterte mer våpen/utstyr etter flyslipp enn han dette siste krigsåret.
I min oppvekst turde jeg knapt tanken på å foreslå for far at vi skulle foreta lystturer i skog og mark.
Gudskjelov – dette endret seg veldig for mine foreldre da de ble pensjonister.
Som allmen illustrasjon på denne tida («gamle daga») vil jeg gjengi Hans Bragerhaug sin måte å uttrykke seg på: «Å huttetu å mykjy vondt’n ha’ lidd inni detta Vassfaret!»
Far fortalte forresten at det var særlig stas å være sammen med Hans under diverse blodslit langt ute i utmarka – Hans var ei oppkomme av gode historier.
Detaljer fra seinvinteren fram mot frigjøringa kjenner jeg lite til. Han fortalte at etter drukningsulykka med Per Bruskerud den 17.4.45 ble det innført påbud om at de måtte gå med tau seg i mellom ved passering over islagte vann på ski.
Intens aktivitet
Frigjøringa utløste intens aktivitet med å frakte de store mengder våpen og utstyr til bygds. Her stilte han og troppskameratene opp, de som hadde hest, stilte også med den.
Historia til far og husholdningen rundt ham er nok typisk – ikke spesiell – for grasrota i den organiserte militære motstandsbevegelsen i Hedalen.
Flere sider ved frigjøringa
Det er flere sider ved dette siste krigsåret som bør belyses. Stikkord for dette kan være forsyningstjeneste, kvinnenes avgjørende betydning og landhandlenes rolle. Som en liten forhåndsannonsering – jeg har sett noe av filmintervjuene Cato Skimten Storengen og Kjell Eriksen har gjort med Per H. Piltingsrud, Bengt Ove Kvarme og Ivar Bakke. Stemningen som formidles i intervjuene, er særdeles overenstemmende med mor og far sine framstillinger.
Legger ved to id-kort til far fra den gangen. Kortet med foto er fra perioden de var i Hønefoss i mai 45. Han opplevde Hønefossoppholdet som kanskje den hyggeligste delen i hele epoken. Han nevnte spesielt at Olaf Helset hadde besøkt dem ved en anledning.
Til publikums orientering kan opplyses at familien tok navnet på småbruket Haglund som slektsnavn i 1952.