Noe av det far fortalte om krigen – del 1
I min barne- og ungdomstid var det ikke spesielt mye prat i heimen om krigen. Foreldrene mine, Inger og Andreas Haglund, svarte imidlertid så godt de kunne når min bror, Olav (1952–1990), og jeg viste interesse og stilte spørsmål.
Olav og jeg bearbeidet ofte i fellesskap de svarene vi fikk. Visse detaljer hadde stor appell til småguttfantasiene våre.
Hemmelig radio
Et eksempel var informasjonen vi plukket opp tidlig om at de hadde beholdt en radio gjennom krigen på Haglund, og at det hadde vært ei «liv og død-sak» at den ble holdt skjult.
Ammunisjon på låven
Natta til 8. mai 1945 oppholdt far seg heime med sin «partisanutrustning». Tidlig om morgenen tok han sjansen på å åpne ei luke i gavlveggen på låven, og tømme en god del av sin tildelte ammunisjon utover lia sørvestover som sin personlig markering av krigsslutt.
Etter hvert strømmet folk til fra nabolaget ,og disse tilkjennega at de ikke hadde visst noen ting.
Hans kjæreste hobby i unge år var amatørteateret i Hedalen Ungdomslag. Trening fra dette hadde tydeligvis kommet til nytte…
Hedalstroppen
Et annet eksempel var knyttet til opplysninger om mellomlageret i låven for matvarer til kursfolket i Vassfaret midtvinters 1944/45.
Et dominerende inntrykk var at fra seinsommeren 1944 til forsommeren 1945 var tilværelsen til far dominert av at han var «med i heimefronten» – altså en del av Milorg og «Hedalstroppen».
Hva var den første aktivitet han var med på spurte jeg en gang?
– Etter at det var blitt noe nattemørke på ettersommeren 44, var han med på nattlig øvelse av aller enkleste slag ved Kleiva.
Hvem stod for dette?
– Det va’n Ola Garthus.
Flyslipp
Far var i den gunstige situasjon at de færreste ville stille spørsmål om han var borte fra heimen i lengre perioder. Mye av sitt utkomme fant han jo på typisk hedalsvis i skogene rundt Hedalen og Begnadalen.
Derfor deltok han i arbeidet med å handtere våpen og utstyr som kom i tre flyslipp i lia noen hundre meter øst for Hansesprangsetra i tidsrommet 19.9. – 1.10.1944, og et slipp nærmere Storausttjern 9.11.44. I forbindelse med disse arbeidene hadde de også mottatt «farevarsel», som heldigvis ble avblåst nokså raskt.
Senhøstes 1972 fant jeg igjen et bevis på disse provisoriske lagringsarbeidene for våpen/utstyr – slik han hadde anvist – et par hundre meter nord/vest for Bjørke.
Bjørke vet vi var hovedkvarteret til GOLDEN EAGLE fra 1.9.44 til ledelsen for BASE ELG kom 26.11.44 ved Fjellvatnet. Hovedkvarteret ble deretter lagt til «Ambassaden» sørvest ved Aurdalsfjorden. Disse to stedene ligger for øvrig nokså nær hverandre.