Kjøttfe på beite

Hvordan vil kommunen at landbruket skal utvikle seg?

Publisert av Arne Heimestøl 27.05.2021. Sist oppdatert 26.05.2021.

5. november 2020 vedtok kommunestyret i Sør-Aurdal ny landbruksplan for Sør-Aurdal kommune. Planen gjelder for perioden 2020–2024. Dette er en konkret, kortfattet og optimistisk plan. Landbruket i Sør-Aurdal forvalter store verdier.

I planen leser vi at hele 40 % av innbyggerne i Sør-Aurdal bor på en landbrukseiendom. I 2019 jobbet 127 personer innen primærnæring i Sør-Aurdal. Det utgjør ca. 10 % av dem som jobber.

Hvert kapittel i planen har en prosatekst som bygger på hovedmål, delmål og tiltak.

Vil skape møteplasser

– Fellesskap, engasjement og samspill mellom mennesker avler utvikling og skaperkraft. Derfor er møteplasser sentralt i utviklingsarbeid, leser vi i planen. – I pandemitida har det vært vanskelig å legge til rette for fysiske møter, men det håper jeg vi kan komme i gang med så snart som mulig, sier jordbrukssjef Gunhild Bergene.

Klima og miljø

– Jord- og skogbruk er en del av det grønne karbonkretsløpet og det må fokusere på økt binding av CO2. Skogbruket i Sør-Aurdal binder CO2 fordi vi har større tilvekst enn avvirkning. Jordbruket må fokusere på god agronomi for å nå målsetting om reduserte utslipp heter det i planen.

Konsesjon, deling og boplikt

Et hovedmål i denne planen er å sikre bosetting i hele Sør-Aurdal. Hovedregelen er at det skal settes krav om boplikt på konsesjonspliktige eiendommer.

Boplikt ble tema da kommunestyret behandlet landbruksplanen i 2019. Senterpartiet fikk hele kommunestyret med på følgende tillegg: «Under overskrift Retningslinjer i SørAurdal: Alle prinsipielle saker behandles i formannskapet.»

Produksjon av kjøtt og melk

– Klimavennlig produksjon og produksjon basert på beiteressurser forventes å få enda større fokus neste 10 år. Et hovedmål i planen er at 35 produsenter i kommunen skal drive med spesialisert kjøttproduksjon. I 2018 var et 24 produsenter med ammekyr eller fôringsdyr i kommunen, så her legges det opp til vekst.

Melk

De ti siste årene har det blitt 18 færre melkeprodusenter i kommunen. Det har likevel blitt 50 flere melkekuer.

Frå setra i Bogen. Foto: Arne G. Perlestenbakken
Fra setra i Bogen. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Planen legger opp til å opprettholde melkeproduksjonen på dagens nivå. Innen 2034 må alle som driver med storfe, tilfredsstille krav om bl.a. løsdrift.

– Retningslinjene vil medføre at flere legger ned, men det er viktig å følge opp de som ønsker å fortsette sammen med Innovasjon Norge, slik at fjøsene tilfredsstiller nye krav, leser vi i planen.

Se oppslaget Investerer 7,5 millionar kroner i ny driftsbygning.

Fjellet med seter og utmarksbeite er en stor ressurs. Fortsatt aktiv bruk av utmarksressursene er viktig med tanke på økonomi, kulturlandskap og merkevarebygging av melk og kjøtt basert på utmarksbeite. Bildet er tatt på setra til Peder Olav Stugaard i Muggedalen. Foto: Arne Heimestøl

Sauehold

De siste 10 årene har det blitt 11 færre sauebruk i kommunen. I 2018 var det 25 bruk med til sammen 1644 vinterfôra sauer. I planen legges det opp til å øke dette tallet til 2000 innen 2028.

– Saueproduksjon er næring der utmarksbeite er en vesentlig del av produksjonen. Sau er gode beitedyr og er viktig for å opprettholde et vakkert og variert kulturlandskap og forhindre gjengroing i utmarka.

Sauer hentes hjem. Foto: Grete Skogly
Sauer hentes hjem fra utmarksbeite. Foto: Grete Skogly

Tilleggsnæringer

239 eiendommer har mer enn 25 dekar jordbruksareal. I hovedsak har alle landbrukseiendommene et ubenyttet potensial for ekstra inntekt. Det kan være tilbud om utmarksopplevelser, småvilt, fiske, utleie av seter/skogskoier, vedproduksjon, Inn på tunet, bær, birøkt, spekeprodukter, grønnsaker osv.

Hjortene har blitt godt vant til kontakt med eierne. Foto: Arne G. Perlestenbakken
Fra hjortefarmen på Jordet i Hedalen. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Skog

I Sør-Aurdal er det hele 594 794 dekar med produktiv skog. Tilveksten er større en avvirkninga. Derfor lagrer skogen mer karbon enn den slipper ut.

Førstehåndsverdien av tømmer er på ca. 40 millioner kroner.

Skogbruket i kommunen er et viktig grunnlag for kommunens største industribedrift – Begna bruk.

Begna Bruk. Foto: Halsstein Heiene
Begna Bruk. Foto: Halstein Heiene

Les også..

Vaksinering mot korona

Vaksinestatus per 18.6.

1 199 personer i Sør-Aurdal har nå fått første dose. ...
Fra Fledda sist fredag. Foto: Arne Heimestøl

Nye vegnavn i 2021

I forbindelse med godkjenning av nye reguleringsplaner i kommunen er ...
Hedalen kulturfestival 2021

Glade for å kunne gjennomføre festival

Nå er det klart. Det blir Hedalen Kulturfestival, men i ...

Åpen dagANNONSE 

Få en smakebit av Dharma Mountain! Lørdag 26. juni inviterer ...
Sør-Aurdalsheimen

Vedtok økt budsjettramme for velferdsteknologi

I forslag til rebudsjettering for investeringer i 2021 tok kommunedirektøren ...
Hvilebenker

Hvilkebenker

Ved Jøranby og i Bergsbakka har det kommet opp to ...