Maren fullfører videregående skole

– God spesialundervisning sikrer at elever når sitt fulle potensiale – at de lærer, trives, utvikler selvtillit og troen på seg selv, og den gir dem muligheten til å nå drømmene sine i fremtiden, sa Barneombudet i 2017.

Morten Hendis var da administrasjonssjef og seniorrådgiver hos Barneombudet. Han var prosjektleder for fagrapporten «Uten mål og mening?», og var også med på å lage Youtube-filmen om Maren Kulterud – som da var elev ved Hedalen barne- og ungdomsskole.

• Se oppslaget Hva gjør vi med Maren?

Vil bli konditor

Nå fullfører Maren sitt 13-årige skoleløp ved Valdres vidaregåande skule. Hun går ut av skolen med karakterer i alle fag som hun ble vurdert med karakter i, ved Hedalen barne- og ungdomsskole. Maren bor på egen hybel og har jobb på Valdres Mathus.

Vi har stilt Maren fire spørsmål:

– Du fullfører nå videregående skole. Hvordan synes du det har vært å være elev på Leira?

– Jeg har hatt tre fine og lærerike skoleår på Valdres vidaregåande skule. Det var mat jeg ville jobbe med, og valgte derfor «Mat og restaurantfag».

– Hvordan liker du arbeidet du har på Valdres Mathus?

– Nå jobber jeg to dager i uka, som en del av undervisningsopplegget, på Valdres Mathus. Her er jeg med og lager salater, baker kaker, steker vafler, serverer og rydder. Altså oppgaver som vanligvis gjøres på slike steder. Jeg trives veldig godt sammen med de andre som jobber der.

– Hvilke planer har du for året/årene som kommer når det gjelder videre skolegang og arbeid?

– Mitt største ønske er å bli konditor da det er baking jeg er mest glad i. Nå håper jeg først å få plass som lærekandidat, eller få en jobb innen faget. Videre ønsker jeg å fortsette på konditorlinja. Kanskje jeg en dag kan åpne mitt, eget lille konditori.

– Er det noen fritidsaktiviteter du setter spesielt stor pris på?

– Alle trenger en hobby, jeg har danset siden jeg var fem år, og jeg har fortsatt med det. I tillegg liker jeg å spille volleyball.

– Mulighetene for å lykkes i spesialundervisningen er stor

– Fagrapporten «Uten mål og mening, som vil laget i 2017, er like aktuell i dag som da, sier Morten Hendis, som nå har pensjonert seg.

«God spesialundervisning er helt nødvendig», leser vi i omtalen av prosjektrapporten. «Det sikrer at elever som trenger spesialundervisning, når sitt fulle potensiale – at de lærer, trives, utvikler selvtillit og troen på seg selv, og den gir dem muligheten til å nå drømmene sine i fremtiden.

I dette prosjektet har vi sett at verken elevenes – eller spesialundervisningens potensiale blir utnyttet fullt ut. Dette skyldes ikke at spesialundervisning i seg selv ikke nytter – men at spesialundervisningen som gis, ikke er god nok.

Både forskning og praksis har vist at mulighetene for å gi elevene et godt læringsutbytte er større i spesialundervisningen enn i den ordinære undervisningen.

Dette forutsetter imidlertid at undervisningen gis av lærere med riktig kompetanse, at man har høye forventninger til eleven, og at innhold og organisering er tilrettelagt elevens behov.

Noen skoler og kommuner får det til. Det finnes eksempler på elever som trives på skolen og har godt utbytte av spesialundervisningen. Mulighetene for å lykkes i spesialundervisningen er stor.»

Mange og store behov

I Sør-Aurdal er det mange elever som får spesialundervisning etter tilråding fra pedagogisk psykologisk tjeneste (ppt). – Ved Sør-Aurdal ungdomsskole følger vi ressursanbefalingene ppt gir, sier rektor Jan Henrik Bakke. – Vi er pålagt å ta imot alle elever, og det er viktig at tilrettelagt undervisning fungerer. Det hindrer frafall.

– Det er også viktig å sørge for at de som skal gi undervisning, har nødvendige kvalifikasjoner, sier Bakke. – Fra høsten av starter tre lærere ved SAUS på 30 studiepoengs videreutdanning i spesialpedagogikk. De vil ha én studiedag felles, og kan følgelig samarbeide.

– Det er viktig å bygge opp både fagspesifikk og spesialpedagogisk kompetanse på skolen hvis en skal lykkes med å gi elever god spesialundervisning, sier Morten Hendis. – I tillegg må det ikke overlates til enkeltlærere å bære ansvaret for spesialundervisningen, noe ungdomsskolen her tar på alvor og gjør noe med.

– I prosjektet vi gjennomførte hos Barneombudet, så vi også klare eksempler på hvordan godt samarbeid mellom fagpersonene rundt eleven, samarbeid med foreldre og elevenes medvirkning i planlegging og gjennomføring av spesialundervisningen påvirket kvalitet og opplevd utbytte.

– Når lille Sør-Aurdal kommune med sine knappe ressurser har fått det til, kan alle få det til!

– Samarbeidet vi har hatt med habiliteringstjenesten, spesialpedagoger og assistenter i alle disse årene, har vært helt avgjørende for resultatet Maren har oppnådd og den personen hun er i dag, sier Åse Kulterud, mor til Maren.

«Det flotte ordet «brukermedvirkning», som ofte er i orden på papiret, har for oss også fungert i praksis. Det er helt nødvendig for å lykkes i et slikt utrettelig arbeid som det å jobbe med barn med spesielle behov er.

Helt fra Maren begynte i barnehagen som fire-åring, ble vi som familie inkludert og undervist av veilederne sammen med spesialpedagogen som skulle jobbe med henne.

Det var svært viktig for oss å lære de samme teknikker og metoder å jobbe på, slik at Maren ikke skulle bli frustrert og villedet ved forskjellige arbeidsmåter hjemme og på barnehagen eller i barnehagen.

Samtidig som vi holdt kontakt med skolen hver dag, og hadde hyppige møter med habiliteringsteamet, fikk Maren mesteparten av undervisningen og samspillet sitt inne i klassen. Dette gjorde at hun ble godt inkludert sosialt og fikk mange gode venner.

Barn med spesielle behov har, på lik linje med andre elever, rett til å nå sitt potensiale når det gjelder læring, og ikke bli satt i «båser» med de begrensninger det medfører.

Det blir dessverre ofte gjort, og det skyldes på økonomi og ressurser, men vi tror at holdninger dessverre også må ta en del av skylda. Som én av lærerne til Maren sa: «Dette er galskap – dette skal vi få til.» Tenk om alle tenkte slik!

Det er foreldrene som vanligvis er eksperter på egne barn, og lærerne/pedagogene er eksperter på verktøyet som skal brukes for å oppnå læring. Derfor er det så viktig at vi foreldre blir involvert i planlegging av undervisningen.

Når disse to partene respekterer hverandres unike kompetanse og setter eleven i fokus, så blir samarbeidet en suksess.

Et tett samarbeid og hjelp fra kommunens ansatte i tilrettelagte tjenester er også en viktig faktor for en familie hvor barn med spesielle behov krever ekstra tid og krefter.

Vi vil berømme Sør-Aurdal kommune for den positive og forståelsesfulle måten vi har blitt møtt på. De har virkelig «vært med på laget».  

Jeg avslutter med det kunnskapsminister Røe-Isaksen sa i en av sine taler i 2017:  – Når lille Sør-Aurdal kommune med sine knappe ressurser har fått det til, kan alle få det til!»