Sør-Aurdals kirkebygg er gode forkynnere av skjærtorsdagens budskap!

Skjærtorsdag var planen at jeg skulle reise til Hedalen stavkirke og holde gudstjeneste om kvelden. Det så jeg fram til. Lese fortellingene om Jesus som bøyer seg og vasker disiplenes føtter og holder det siste måltidet sammen med dem. Korte, innholdsmettede begivenheter som vi lytter til i fellesskap på en skjærtorsdag.

Når måltidet skulle gjentas sammen med dem som er i kirken om kvelden, så fortsetter fellesskapet med Jesus. I nattverden løftes vi ut av nærsynt selvsentrering og inn i det store Guds-fellesskap som mennesker til alle tider er invitert inn i. Jeg har opplevd det gjennom så mange tidligere år at det er et privilegium å få være prest ved påskens gudstjenester.

I år blir det ikke åpne gudstjenester i kirkene. Fortellinger må vi lese hver for oss, eller lytte til og dele digitalt og via radio og TV. Påsken er altså ikke avlyst! Dagen heter fortsatt Skjærtorsdag, og kirkene ligger fortsatt i bygdene våre.

Både dagens navn og de synlige kirkebygg minner om noe som består selv om vi må leve med midlertidige smitteverntiltak som skiller oss. Kirkene er stillferdig forkynnelse som uten ord forteller om guddommelig nærvær i verden. Jeg er glad for at forkynnelsen skjer på flere måter enn bare gjennom ord fra en prekestol.

Jeg var nylig innom Bagn kirke og tok meg litt tid til å se på altertavla. Sentralt, rett over alteret er det et lite rom med utskårne figurer av Jesus og disiplene som var samlet skjærtorsdag i Jerusalem. På hver sin side står det utskårne figurer av Moses og Jesus. Med lov og evangelium rammer de inn nattverden – der jord og himmel møtes når Jesus i måltidet deler sitt liv med verden.

Ved avskjedsmåltidet satt Jesus fysisk sammen med de nærmeste disiplene. Alle hans venner og etterfølgere kunne ikke være med denne kvelden. Likevel var de på et vis med – måltidet ble holdt på vegne av Jesu venner til alle tider.

Når nattverden feires i Bagn eller Hedalen kirke, løftes dette måltidet inn i vår tid og vårt sted. Vi får bli med i fellesskapet som både var knyttet til Jesu død og måltidene Jesus holdt med sine venner etter oppstandelsen på påskedag.

Sør-Aurdal er heldig som har alle de vakre kirkebygg som forteller om Gud. Kirkene i Bagn og Begnadalen, Hedalen, Leirskogen og Reinli er ikke digitale fantasikirker. De står stødig og synlig på sine plasser og sier: «Her er vi, her har vi vært lenge, her vil vi være når dere skal feire gudstjeneste igjen. Vi forteller om Guds nærvær i verden, vi er klare til å være rommet for feiring av Jesu måltid, vi er klare til å la fortellinger om Jesu oppstandelse få lyde på nytt.»

Mitt håp er at kirkene gir oss sin påskepreken når vi ser dem om vi kjører forbi, eller kanskje tar en liten spasertur på kirkegården.

Kanskje kan vi nynne noen vers av «Påskemorgen, slukker sorgen» eller andre påskesalmer og la det bli del av våre påskegudstjenester dette året?

Vi gleder oss over skjærtorsdagens fellesskap og påskemorgens oppstandelse som formidler Guds kjærlighet.