Erling S. Lorentzen gikk bort 9. mars i år, 98 år gammel

Han var så godt kjent at jeg velger her ikke å bruke plass på å ramse opp enkeltheter fra denne varme patriotens imponerende liv. BASE ELG-gruppa, nedsatt at Bautahaugen Samlinger, er svært takknemlig for at han viste stor interesse for prosjektet vårt.

En hilsen fra ham den 22.4.2020 ble formidlet til oss:

«Jeg har mottatt kopi av brev datert 17. april 2020 vedrørende brev fra Forsvarsdepartementet om prosjektstøtte til krigsminne – base ELG i Hedalen. Det er meget oppløftende å lese at søknaden er støttet av departementet med kr 150 000, naturlig nok, med vanlige forbehold. Vennligst overbring min gratulasjon til Arild Haglund.»

I boka «Fallskjermer over Vassfaret» (1977) av BASE ELG sjefen, daværende major Paul M. Strande, omtales Erling S. Lorentzen flere steder i svært rosende vendinger. Kp. Lingekarene Lorentzen og Bjarne Holth-Larsen hadde våren 1944 kommet til Hallingdal for å instruere Milorg. Holth-Larsen trakk ut på sommeren 1944 over til Valdressida for å vie seg til dette området.

Den 14.5.2020 mottok jeg e-post fra Erling S. Lorentzen der han kommenterte en artikkel jeg hadde publisert på Hedalen.no. Temaet var det av Strande omtalte Valdresavsnittet innen Milorg. Strande mente at Valdresavsnittet – ca. 400 mann – på slutten av krigen var det best sammentømrede avsnittet av alle, og som var best forberedt på kamp. En stor del av æren tilskrev han Bjarne Holth-Larsen («Håkon»).

Jeg hadde merket meg beretninger om, blant annet av Arne Eid i «Sagn og Soge» 1996, at det pr. sommeren 1944 var prekær mangel på instruksjonsvåpen. Strande sine utsagn om Valdresavsnittet etterlot for meg derfor et ubesvart spørsmål på dette punktet.

I sin epost 14.5.2020 ga Erling S. Lorentzen svar på dette:
«Det jeg spesielt vil nevne, er at «jeg» mottok mer våpen og utstyr enn jeg hadde behov for i Hallingdal, så jeg kunne overføre overskuddet til «Haakon» (Holth-Larsen) i Valdres.»