Vi minnes Helga Fekjær

Helga Fekjær gikk bort den 19.11.2020. Hun ble 92 år gammel.

Noen få dager før hun døde, møtte jeg henne på kirkegården. Da var hun det hun alltid har vært: blid som ei sol.  

Hun kjente de fleste, men kunne fint spørre «åkken e du» hvis det var noen hun ikke hadde helt oversikt over.

Slik skal det jo være i nære og tette samfunn. «Åkken e du» er et av verdens viktigste spørsmål her i Hedalen.

Helga skapte seg sitt eget liv. Først gikk hun på handelsskolen. I 1953 var hun ferdig utdannet sykepleier ved Menighetssøsterhjemmet.

Ferdig utdannede sykepleiere var like attraktive da som nå. Hun jobbet først i Drammen, og i 1956 ble hun ansatt i Hedalen helselag. Og på den måten kom hun hjem igjen til Hedalen. Og på den måten kom hun også inn i alles hjem. Hun ble senere ansatt i Sør-Aurdal kommune, i hjemmesykepleien, hvor hun jobbet til hun gikk av med alderspensjon.

Vi som gikk på skolen på 60-tallet, glemmer nok aldri hvordan det var å ta vaksine. De store ungene kunne lage de verste rykter om hvordan søstera kunne klype oss så hardt i armen at den kunne falle av. Og for ikke å snakke om de store sprøytene med vaksine som var så store som hele kateteret. Vi var livredde.

Men så stod vi der da – i 2. etasje på Ildjarnstad skole, på rekke og rad, andre- og tredjeklasse. Storskolen var ferdige – det var bare vi småttisene som var igjen. Det var ikke noe kjære mor, her. Vi skalv i beina mens vi stilte oss opp på rekke og rad i hvitt bomullsundertøy. Her skulle det vaksineres. Og det skulle veies og måles. Og alle fikk tran.

Helga Fekjær het ikke Helga Fekjær for oss på den tiden. Hun het sykesøstera. Vi eide henne litt alle sammen. Så da jeg som nummer 5 av 21, kom fram til søstera – så jeg en ganske liten dame med snille øyne. Smilte gjorde hun også. Steinen som hadde ligget på kloss hold inn til hjertet – falt ned. Det gikk an å puste igjen.

Sykesøstera bare smilte og syntes nok at jeg var litt vel tung – men det glemte vi begge to veldig fort. En slik sykesøster som Helga, gjorde veldig mye for Hedalen.

Hun dro ut, fikk seg en god utdannelse og kom tilbake med ny kunnskap. Hun kunne alt om  barnevaksiner. Og hun kunne alt det som det var verdt å vite om stell av slakt og kortreist mat.

Det var kloke folk som dro ut i verden på den tiden, og som kom tilbake med ny informasjon og kunnskap. Det var først og fremst de som bygget opp landet.

Helga Fekjær var en av disse. Det var ikke så mange av dem. Men de gjorde en uhorvelig  stor innsats i den tiden mange hadde sukker på brødskiva og visste lite om helse.

Slike bautaer som Helga Fekjær var, dro hele Norge nytte av. I dag kan vi google, men for 50 år siden var bygdene helt avhengig av at folk hentet kunnskap som de brakte med seg inn i bygdene.

Solveiglie1@gmail.com

97 11 45 30