Mikael Olmhus. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Hvorfor har vi skole i Sør-Aurdal?YTRING 

Publisert av Mikael Olmhus 10.12.2020. Sist oppdatert 09.12.2020.

Like sikkert som at snøen kommer diskuteres det igjen skolestruktur i Sør-Aurdal. I mange år har vi tviholdt på 3 skoler i håp om at det vil skape bosetting, at ting vil snu.
Kostnaden har vært nedskjæringer på andre felt, og ansatte i kommunen på skoler og gamlehjem løper stadig fortere. Opposisjonen ønsker mer av samme medisin.

Nå er det noen som lurer på hvorfor Senterpartiet vil være med på en nedleggelse? Det er et godt spørsmål. Svaret er enkelt, i hvert fall for meg. Ja, vi ønsker spredt bosetting, men ikke for en hver pris! Da snakker jeg ikke om pris i form av kroner og øre, men om de som blir rammet av politikken i hverdagen. Jeg mener prisen er for høy, hovedsakelig av to grunner:

Våre ansatte

Slik det er nå får vi direkte tilbakemeldinger fra lærere om at de føler de ikke får fulgt opp barna våre slik de ønsker etter mange år med nedskjæringer. Det også i øvre del av kommunen. Dette er på ingen måte lærernes feil. Det er vi folkevalgte som har ansvaret for skolen og legger opp til at det blir slik. Dette rammer alle steder i kommunen. Vurderingen om å endre skolestruktur kommer jo som et forslag for å gi læreren litt albuerom.
Er det slik at vi i kommunestyret ikke hører på egne ansatte, samtidig som vi lurer på hvorfor det er vanskelig å få tak i folk? Hvordan fremstår vår kommune som arbeidsgiver overfor folk som vurderer å flytte hit? 

Utdanning

Når man ser at vi skårer lavere på grunnskolepoeng enn de det er naturlig å sammenligne oss med, synes jeg fokuset i Sør-Aurdals skolepolitikk er på feil sted. Det er på tide å høre på våre faglærte ansatte, de som ellers i året gjør en kjempejobb og som vi stoler på. Vi må prøve å gi skolen litt albuerom ved å legge ned en skole og fordele ressursene på de gjenværende. Friske penger er det dårlig med. Barns utdanning er for viktig til å bli et offer for å opprettholde gamle skolekretser.

Slik det er nå, er det foreldre som har valgt å flytte barna sine til Bagn fra Begnadalen skole. Det er ikke greit. Det må være en utrolig belastende vurdering å sitte i. En situasjon vi politikere ikke kan godta mer. Kan man få kraftigere signaler om at ting ikke er som det skal? Igjen er det vårt ansvar som politikere å styre dette.

Jeg ser ingen andre mulige raske løsninger på disse utfordringene enn å gjøre i det minste delvis som administrasjonen har foreslått. Det haster for de det gjelder.
Om vi i kommunestyret skyver utfordringene foran oss med fond, eller skyver ansvaret over til administrasjonen nok en gang så hjelper det hverken våre ansatte, barna våre eller bygdene på sikt.

Det skal ikke stikkes under en stol at en nedleggelse av skolen vil bli en utfordring for Begnadalen akkurat som for Reinli, Leirskogen og mange andre. Men også Begnadalen vil fortsette å være et godt bosted, med de beste veiene i Valdres, stort potensiale for grønt næringsliv og med et godt skoletilbud, noe lengre unna.

På sikt skal vi om vi er virkelig gode bremse eller snu befolkningsnedgangen. Men da er vi først nødt til å ta vare på de som bor og jobber her, uavhengig av gamle skolekretser. Målet må være mer fornøyde lærere, unger som fortsatt trives og som lærer enda mere.

Skolen er til for barna, ikke bygdene.

Mikael Olmhus

Sør-Aurdal Senterparti

Les også..

Korona

Korona – regler og anbefalinger

Kommunestyret vedtok i sitt møte 25. mars en midlertidig forskrift ...
Vaksinering

Vaksineringa tek tid

I denne veka startar Sør-Aurdal kommune vaksinering av gruppe 4. ...
Knut Lundby

Stavkirken står, men mediene rår?YTRING 

Mediene omgir oss på alle kanter. Stavkirken i Hedalen står ...
Fiskedag

Fiskebu/husværeANNONSE 

Ønsker og leie ei rimelig enkel fiskebu/husvære i området rundt ...
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Astrid Waller

Parallelle, digitale motorveier

I Sør-Aurdal er det minst to aktører som bygger ut ...
Gunnar Heiene

Nullutsleppsbiler fra 2025YTRING 

Her kommer min kommentar til spørsmål i artikkelen «Vi heng ...