Gro Merete Holde

En liten titt inn i hverdagen på Sør-Aurdalsheimen under en pandemiYTRING 

Publisert av Gro Merete Holde 10.12.2020. Sist oppdatert 09.12.2020.

Du verden for en tid vi er inne i, og som vi forhåpentligvis snart skal legge bak oss. Vi kan prise oss lykkelige over å bo i trygge og velfungerende Norge, der myndighetene gjør det de kan for å ivareta så mange som mulig, på en best mulig måte.

På Sør-Aurdalsheimen ble mye annerledes 12. mars, på lik linje med resten av landet. Heldigvis er det mye som er bedre i dag, men det er fortsatt mange regler å følge og hensyn å ta.

Det ble gjort mye for å beskytte de eldre og syke. En periode ble sykehjemmet stengt for besøkende. Alt som ble levert inn, måtte i karantene i 72 timer. Rutiner måtte utarbeides og innarbeides, informasjon måtte deles, overflates måtte vaskes og smittevernutstyr måtte bestilles. Alt dette i tillegg til at beboerne skulle få omsorg og pleie, mat og medisiner, søvn og hvile, ro og trygghet.

Det ble tidlig avklart at hver avdeling måtte få opprettholde sitt fellesskap. De som spiste rundt samme bord, skulle fortsette med det. Alternativet var å holde hver enkelt inne på rommet sitt. Dette ville i tillegg til at pårørende ikke kunne komme inn, blitt en stor belastning på det sosiale livet og stimuleringen av sanser og funksjonsnivå.

Så felles måltider fire ganger om dagen fikk enda større verdi enn tidligere. Det ble kjøpt inn IPader til alle grupper, som et alternativt møtested mellom beboerne og pårørende. Dette fungerte ikke alltid like godt, men det ble lagt ned en betydelig innsats for å få systemer opp og stå.

Da sykehjemmet etter hvert kunne åpne for besøk igjen, måtte det utarbeides flere rutiner, samt oversikter, besøksprotokoller og oppslag. Alt måtte informeres ut til pårørende for å forebygge misforståelser og frustrasjoner.

Rutiner måtte prøves, justeres og prøves igjen for å lykkes. Etter hvert kom vi til løsninger hvor vi mener at kravene som stilles, blir ivaretatt, men det kan gjøre unntak fra reglene. For i tillegg til at hver beboer behandles individuelt utfra sine behov og forutsetninger, skal det ivaretas en rettferdighet og likebehandling.

Dette er en hårfin balansegang som krever øvelse og erfaring for å håndteres godt. Vi har forsøkt så langt det går og imøtekomme hver enkelt beboer, og de nærmeste, når livet går mot slutten. Det er viktig å finne løsninger for dem som ønsker å se sine en siste gang, og for dem som ønsker å sitte hos sine når livet ender. Det er viktig å ivareta det mellommenneskelige og verdige i livet, også under en pandemi.

Gjennom hele pandemien har vi hatt solide, dyktige, pliktoppfyllende og forståelsesfulle ansatte. De har lest, fulgt og evaluert rutiner. De har tatt tøffe tak og stått i krevende situasjoner. De har vært hjemme med symptomer, selv om de har ønsket å bidra. De har jobbet mer når behovet har vært der. De har begrenset sitt sosiale liv av hensyn til jobben, og de har påtatt seg oppgaver som aldri ble lært på skolen.

Renholdere og vaskeriansatte har i tillegg til de ordinære oppgavene med vask av pasienttøy, personaltøy, håndklær, kluter, laken, gulv, bad og stuer vasket mer tøy, flere overflater og andre steder enn normalt.

De har tålmodig vasket dørhåndtak og kontaktflater på hele huset, hver dag, for å unngå at smitte spres. De kjenner hver minste krok i hele bygget og holder oversikt over hvilke rom og avdelinger som trenger renhold og rundvask til enhver tid.

Kjøkkenet har laget god, sunn og variert mat til alle som bor på sykehjemmet. Det tilberedes og forberedes fine retter, og inn mot jul bakes det småkaker og ordnes julemat av alle slag. Under pandemien er det i perioder funnet andre løsninger for å få kjørt ut og levert mat til hjemmeboende. Hele tiden har de klart å levere, slik at alle har hatt muligheten til å spise seg mette.

Pleiepersonalet har natt og dag, hverdag og helg klart å skape gode stunder for beboerne. De hjelper med klærne når stive fingre melder pass, de knuser medisiner når det er tungt å svelge, de legger over pledd når fingre og tær blir kalde, de lager en smoothie for litt ekstra næring, de smører såre ben og tørre rygger, de skifter klær når uhellet er ute, de mater når det er vanskelig å spise selv, de beroliger når det er vanskelig å sove og de svarer tålmodig på de samme spørsmålene gang på gang.

Det er utallige oppgaver som gjøres hver dag for å ivareta syke og slitne kropper, hjerner som ikke fungerer slik de engang gjorde, og sinn som ikke forstår hva som skal skje.

I tillegg til alt dette skal pårørende hentes, følges og veiledes, overflater skal vaskes og munnbind skal benyttes. Det leies ikke inn ekstra personale for å ta de ekstra oppgavene. De gjøres i tillegg til alt det andre.

Vi skal prise oss lykkelige for at pandemien ikke har nådd vårt sykehjem. Selv om rutiner er lagt og forberedelser gjort, krysser vi fingrene for at vi skal unngå smitte hos oss.

Personalet kjenner beboerne så godt, at små symptomer fanges opp før det slår ut som feber eller andre målbare verdier. Da isoleres det på rom, ikles smittevernsutstyr, testes og følges opp slik at en unngår en spredning hvis viruset skulle ramme. Vi må beskytte de svakeste.

Jeg vil med dette innlegget vise til noe av det som gjøres på Sør-Aurdalsheimen, og takke de som hver dag gjør en forskjell.

Tusen takk til alle dere som jobber for de svakeste! Som med omsorg og humor, trøst og forståelse, tålmodighet og respekt møter de eldre og syke der de er. Tusen takk for at dere orker å gjøre det lille og iblant store ekstra med å dekke festbord, trille til og fra fotpleie og frisør, lage aktiviteter, pynte til høytider og spre glede. Tusen takk!

Tusen takk for at det hver dag lages god og næringsrik mat. At det vaskes og rengjøres. At pærer skiftes, søppel tømmes og utstyr repareres.

Tusen takk til kommunelege og koronatelefon som legger føringer, godkjenner rutiner og tålmodig besvarer spørsmål. En viktig støtte når det blåser hardt, men også når vi kjenner på en liten trekk.

Tusen takk til dere pårørende som forstår viktigheten av å følge rutinene som legges, kommer til tidspunktene som avtales og tar imot informasjonen som deles.

Tusen takk til alle som bidrar til denne dugnaden, som forhåpentligvis snart er over.

Hilsen avdelingsleder

Les også..

Hedalen kulturfestival 2021

Har du husket å bestille billetter?

6.–8. august blir det kulturfestival i Hedalen. Billettene til lørdagens ...
Skolebilder fra 1980 og 1981

Klassebilder fra 1980 og 1981

I forbindelse med skolejubileet ble det samlet inn bilder som ...
bilvrak

Hensatte maskiner og bilvrak – hvorfor blir de stående?

Dette temaet er Hedalen.no oppfordret til å sette søkelyset på. ...
Hedalenen helselag sin logo

TurgruppaBEKJENTGJØRELSE 

Bli med på tur i området rundt Godvatnet onsdag 28. ...
Vaksinering mot korona

76,8 % av befolkningen over 18 år i Sør-Aurdal har fått første dose

– Nå har vi begynt å kalle inn siste gruppe ...
Begnadalen skole. Foto: Rune Stenslette

Rektor ved Begnadalen skole

15. juli publiserte vi artikkelen «Hvem skal være rektor ved ...