Ny landbruksplan for Sør-Aurdal

Kommunestyret skal behandle planforslaget torsdag 4.11.

– Landbruksplanen er en sektorplan som ikke er juridisk bindende, men administrasjonen mener det er et viktig dokument med målsettinger for landbruket i Sør-Aurdal.

Planen skal revideres om 4 år, men målsettinger er satt ut fra 10 års perspektiv for hvordan vi skal ta vare på og utvikle videre det landbruket vi har, samtidig som det legges til rette for at det skal bli nye produsenter i Sør-Aurdal skriver saksbehandler Espen Nerødegård.

• Her kan du lese Landbruksplan for Sør-Aurdal kommune 2020–2024.

Noen fakta

Planen inneholder en rekke faktaopplysninger. Her nevner vi noen eksempler:

• 40 % av innbyggerne i Sør-Aurdal bor på en landbrukseiendom.
  
• I 2019 jobbet 127 personer i kommunen innen primærnæring. Det utgjør 10 % av arbeidsstyrken.
  
• I 2018 var det 24 produsenter med ammekyr eller fôringsdyr i Sør-Aurdal.
  
• I løpet av de ti siste årene har det blitt sju flere produsenter med ammeku/fôringsdyr og 245 flere ammekyr i kommunen.
• I 2018 ble det produsert 3 558 tonn melk i Sør-Aurdal. Kommunen har 22 melkeprodusenter. Det var 596 kuer og 591 ungdyr som ble fôret til slakt eller som ble nye melkekuer.
• I 2018 var det 25 bruk med sau og 1644 vintrafôra sauer.
• De siste 10 årene har det blitt 11 færre sauebruk og 769 færre sauer.
• Sør-Aurdal har 801 landbrukseiendommer.
• 239 eiendommer har mer enn 25 dekar landbruksareal.
• Årlig felles det 220 elger og 15 hjorter i kommunen.
• Sør-Aurdal har 594 794 dekar med produktiv skog.
• Kommunen har 679 skogeiere.
• Kommunen har hele 80 mil med skogsbilveger.
• Det ble avvirket 150 000 kubikkmeter med skog i 2019.
• Begna Bruk skjærer ca. 200 000 kubikkmeter med tømmer årlig.

Klima og miljø

Planen har også en side om klima og miljø. Her leser vi at dette er to områder som vil komme sterkere og sterkere inn i all virksomhet. Jord- og skogbruk er en del av det grønne karbonkretsløpet og det må fokusere på økt binding av CO2.

Skogbruket I Sør-Aurdal binder CO2 fordi vi har større tilvekst enn avvirkning.

Jordbruket må fokusere på god agronomi for nå målsetting om reduserte utslipp.