Dugnaden er ikke overYTRING 

Det ser ut til at deler av det norske folk har glemt at vi er nødt til å delta i dugnaden for å bekjempe pandemien som har drept 256 av våre medborgere siden mars i år. Vi må minne hverandre om at dugnaden er ikke over før en vaksine er tilgjengelig for alle. Det kan ta enda et par år.

Er du lei av å høre nyheter om korona eller covid-19, sier du? Det er jeg også. Men jeg tør ikke la være å høre på dem heller. For jeg er livredd for å få dette fryktelige viruset. Jeg er redd jeg kommer til å dø hvis jeg får det.

Jeg er også redd for at jeg skal komme til å overføre viruset til andre som kan bli veldig syke eller dø av det. Det ville være en fryktelig byrde å bære videre hvis jeg overlevde sjøl.

Jeg håper alle som har symptomer, holder seg for seg sjøl til de får testet seg. Men nå hører jeg at noen, særlig yngre folk, kan være smittebærer uten å ha symptomer. Da er det virkelig skummelt å gå ute blant folk. Men det er også vanskelig å isolere seg helt fra andre. Det er ikke bra for helsa det heller.

En skal vaske hendene ofte, eller bruke håndsprit. Og en skal holde minst en meter avstand til andre. Da minsker risikoen for smitte. Dette må vi hjelpe hverandre til å huske på. Det er fort å glemme seg og gå litt for nært når en skal snakke med folk en treffer. Kommer noen for nært, pleier jeg å trekke meg unna og håper den andre ikke følger etter, noe jeg har opplevd noen ganger.

Her i Sør-Aurdal har vi, så langt jeg vet, ikke fått noen utbrudd av viruset ennå. Men hvor lenge varer det, når folk reiser så mye som nå? Noen steder i landet er det store lokale utbrudd, gjerne forårsaket av fester, selskaper eller utenlandsreiser.

Når skoleungdommene våre nå reiser til sine respektive studiesteder, håper jeg de ikke deltar i slike fester, som vi har hørt om i Oslo og Bærum i det siste, og drar med seg viruset hjem etterpå.

Kjære ungdommer, jeg skjønner at det er slitsomt i lengden å måtte begrense seg hele tiden for å bekjempe dette viruset som kanskje ikke rammer så hardt hos dere som er unge og spreke. Men dere skal vite at det betyr veldig mye for oss som er i risikogruppa at dere deltar i dugnaden, så vi ikke mister noen av de få, men høyt verdsatte leveårene vi antakelig har igjen.