Innlegg av Edvart Felipe

Du var husketreet mitt. Du husket meg. Vi lekte og lo. Noen ganger var vi lei. Så kom vinden og blåste deg ned. Du lå der på bakken, jeg satte meg ved. Du forsøkte reise deg. Jeg vet det, jeg så det. Og jeg håpet så inderlig at det skulle skje. Men du lå der…