Vidalen

Vidalen er en skog- og fjelldal, i grensetraktene mellom Valdres, Hallingdal og Ringerike, i kommunene Sør-Aurdal, Ringerike og Flå. Vidalen utgjør sammen med Vassfaret og Hedalen det kjente området Vassfartraktene. Deler av Vidalen inngår i det 192 km2 store Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, og ligger mellom Vikerfjell i øst og Storrustefjell / Bukollen i vest.

Formål

Formålet med Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde er å ta vare på en karakteristisk naturtype for indre deler av Østlandsområdet og kulturverdier knyttet til dette området. Vidalen har mye "særegen" historie å by på. I tillegg til å være en karakteristisk skogsdal med flotte kulturverdier knyttet til århundrer med skogsdrift, jakt, setring og  tidligere tiders bosetting.

Vidalsjuvet

Langs en ca. 2 kilometer lang strekning av dalbunnen strekker Vidalsjuvet seg. Mange vil oppleve det å gå til kanten, ned i eller gjennom Vidalsjuvet, som en minnerik og til dels spektakulær villmarksopplevelse.  På en kortere strekning passerer også Vestre Vidalsveien gjennom et juv, Storejuv. I Vidalsjuvet og Storejuv finnes mye av den på verdensbasis ganske sjeldne bergarten Rombeporfyr.

Navnet Vidalen

Navnet Vidalen antas å ha "veiding" som opphav. Det vil si jakt med faststående redskap, dyregraver. I tillegg til dyregraver på fjellet knyttet til området med helleristning, så er det også en rekke dyregraver nede i selve Vidalen. Det største antallet er nok i tilknytning til Gravvannet, som har fått navnet sitt av fra dyregravene i området. Her er det funnet mer enn 20 dyregraver liggende på en linje fra dalbunnen og opp i liene mot fjellet.

Kongevei

Gjennom Vidalen gikk en gammel ferdselsåre, etter hvert med status som kongevei. Langs kongeveien ved Kirkehaugen skal det ha ligget en pilgrimskirke.

Sølvskatten

Under Svartedauden skal det ha kommet en skatteoppkrever med "7 Qvartere med penge" langs kongeveien. Oppkreveren var smittet av Svartedauden og døde i Vidalen. Men skal da i følge et sagn først ha rukket grave ned det som i ettertid kalles for sølvskatten i Vidalen.

Flere har lett etter denne sølvskatten opp gjennom tidene. Den mest kjent er en svenske som rundt århundreskiftet 1800 og 1900 lå i ca. 20 sommere og gravde etter skatten. På Sølvskattehaugen ved Goplerudsetra er det både tydelige rester av Kongeveien og mange groper i bakken etter gravingen til "Vidalssvensken". Han ble også udødeliggjort gjennom å være inspirasjonen til romanen "Trollelgen" av Mikkjel Fønhus.

Helleristning

På fjellet ovenfor Vidalen finnes eneste kjente helleristning i Sør-Aurdal kommune. Fylkesarkeologen mener dette store fjellområdet med helleristning, dyregraver etc. har hatt en svært gammel kultur med høy aktivitet.

Bosetting

I fogden Wiel sin beskrivelse fra 1743 av Ringerike og Hallingdal heter det at en ved Hedalen kirke regnet 16 ringskodde hester fra Vidalen. Dette skal være en betegnelse for noe bosetting.

Den siste fastboende i Vidalen var tromsværingen Hans Hamran ("Blomser-Hans") som bodde på og ved Gamlebråtan fra 1949 til 1971. Han flyttet dit etter et eventyrlig liv som både lofotfisker, sjømann rundt omkring i verden, jobbing i Mexico og Canada.

I 1933 krysset Hans og broren Atlanterhavet i båten "Tradewind", den minste båten som med sine 25 fot til da hadde krysset Atlanteren. "Tradewind" står utstilt i Vesterheim-museet i Decorah i Iowa.

Hans Hamran hadde som ungdom jobbet som slåttehjelp en sommer på gården Søre Storruste i Hedalen. Til Storrustegårdene hørte hjemmesetrene Gamlebråtan som Hans ble kjent med den sommeren.

Da han i 1949 etter årene som sjømann kom tilbake til Søre Storruste, uttalte han: "Nu har jeg sett hele verden, men intet sted er så vakkert som Vidalen og Gamlebråtan." Han satte opp huset "Enebo" ved Gamlebråtan, der Middagsbekken kommer ned fra Storrustefjellet. Blomster-Hans benyttet Storrustefjell så mye til turer at han merket leia si innover blant annet til Steinhytta med små steinrøyser innover fjellet.

Så selv om Vidalen er ubebodd nå, har det vært bosetting der gjennom historien.

Setring

Etter hvert ble det mye setring i Vidalen, med på det meste 17 setrer. Rundt 1980 ble også det som da var Norges største fellesseter etablert i Vidalen. Denne hadde kapasitet for inntil 220 melkekyr. Denne er ikke lenger i bruk som fellesseter, men den holdes i hevd og sees godt både om en ferdes på Østre Vidalsvei, Vestre Vidalsvei eller står på fjellet og ser ned i Vidalen.

Bjørn

Vassfartraktene ble utover 1900-tallet kanskje særlig kjent for bjørn og var i en periode på flere ti-år kanskje eneste område i sør-Norge med bjørn. Dette kom av at flere skogeiere gikk sammen på 1930-tallet og fredet bjørnen på sine eiendommer.

I 1952 ble "bjørnestammen" i Vassfartraktene forsøkt styrket med å sette ut to de to finske bjørnungene, Pekka og Liisa. Dette skjedde ved Sandvannet i Vidalen. Pekka og Liisa slo seg ikke til så lange tiden i Vidalen. I 1972 ble bjørnen fredet i hele landet og det ble da etter hvert vanlig med bjørn rundt omkring i det meste av landet.

Det er derfor ikke lengre en slik "unormal" ansamling av bjørn i Vassfartraktene. Men også i Vidalen lever bjørnen videre. Noen år gjennom å overvintre i hi i Vidalen. Andre år sannsynligvis bare i form av å streife gjennom området i sommerhalvåret.

Veier

Fra fv. 243 ved hhv Lindelia/Holma og Storruste/Goplerud går veiene Østre og Vestre Vidalsvei innover på hver sin side av Vidalen. De to veiene går sammen ved Gravvannet, og Vestre Vidalsvei fortsetter herfra gjennom Storejuv hvor denne møter veiene som kommer opp fra hhv Sokna / Strømsoddbygda og Gulsvik.

Vestre og Østre Vidalsveier er private veier, men kan på eget ansvar benyttes mot bomavgift. De er åpne når det er snøfritt mellom ca. 1. juni og ca. 15. oktober.

Vinterstid er begge veier som regel brøytet til der de krysser elva Urula. Sporadisk kan andre strekninger av veiene være vinterbrøytet som følge av tømmerdrift.