Brøtning i Vassfaret
Fra 1600–1700-tallet ble skogsdrift vanlig i Vassfaret. Fra 1741 har vi sikre kilder på at Vassfar-brøtningen hadde kommet i gang.
– Brøtningskara sørga for å få transportert tømmeret ned elvene og ut til fjorden, i vårt tilfelle Sperillen, sier Eldor Bråthen. – Fløtningskara tok det utover fjorden. Altså: «Brøtning» i elvene, «fløtning» på fjorden.
Tømmeret ble dratt ut med hest og lagt langs vassdragene der det ble sendt vannvegen videre til Nes i Ådal. Langs vassdragene finnes det mange kulturminner fra brøtningstida som varte til og med 1967.
Brøtningsdager
Som en del av kulturvernplanen for Indre Vassfaret ble det i 1991 startet opp med tømmerfløting fra Øvre Grunntjern til Nevlingen. Hensikten var å vise hvordan tømmerfløting ble gjennomført i gamle dager. Den årlige brøtningsdagen ble gjerne gjennomført en lørdag i slutten av mai, og flere hundre personer kunne møte opp for å få med seg aktiviteten.
Brøtningen varte til og med 2007. En viktig årsak til at den ble lagt ned, var at det begynte å bli mangel på tømmer som kunne drives fram på gamlemåten til Øvre Grunntjern.
Bildeglimt fra brøtninga i 2005
Brøtningsdagen ble damlukene på Strøen åpnet tidlig på morgenen. Det tok mange timer før det var nok vann i Øvre Grunntjern til at brøtninga kunne starte. Kristoffer Storruste var én av dem som hadde stor kunnskap om hvordan brøtningene ble gjennomført. – På 50–60-tallet var Aurdalsfjorden full av grimer, og brøtningen varte en hel måned. Det var vanlig at vi sov under åpen himmel på den tida, fortalte han til Hedalen.no i 2005.
Tømmeret er klargjort på Øvre Grunntjern. Foto: Arne G. Perlestenbakken
Brøtning fra Øvre Grunntjern til Nedre Grunntjern. Foto: Arne G. Perlestenbakken
Brøtning fra Øvre Grunntjern til Nedre Grunntjern. Foto: Arne G. Perlestenbakken