Historikk fra 1980 til 2010

GUDBJØRG FØNHUS STENSRUD

"Laget har til formål å vekke interesse og skape forståelse for Sør- Aurdals historie. Det vil arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag i bygdene våre".

Slik begynner de første linjene i lover for Sør- Aurdal Historielag, skrevet på første side i protokollen fra 1980. Det var en flokk entusiaster som møttes den gangen, 5. mars i 1980 på Begnadalen skole og dro i gang laget som nå har oppnådd en anselig alder på tretti. Det var gjort en del forarbeid, med Ståle Eggebø fra Sør-Aurdal kommune som pådriver og inspirator. På det første møte kom det 24 interesserte og alle skreiv seg inn som medlemmer.

Et styre må alle lag ha og disse utgjorde det første i Sør- Aurdals Historielag:

Formann: Gudbjørg Fønhus Stensrud
Nestformann: Gudrun Bøhle
Kasserer: Tor Morten Røhr
Styremedlemmer: Edvard Elsrud og Ståle Eggebø

De andre lederne har vært:
Tor Morten Røhr, Elling Fekjær, Gunvor Thorsrud Berg, Gudbrand Waagaard, Terje Mikael Hasle Joranger, Kjell Ellefsen, Thomas Langødegård, Arild Haglund, Herman Leite og Bjørn Gjerdalen.

Sentrale personer på jubileumsfesten i 1990: Gudbjørg Fønhus Stensrud,
Gudrun Bøhle, Tor Morten Røhr, Elling Fekjær og Gunvor Thorsrud Berg

Vi var det første lokale historielaget i Valdres og famlet nok litt med å lage våre egne rammer i begynnelsen. Hva slags arbeidsoppgaver skulle vi ta fatt på? Hvordan ville forholdet til Valdres Historielag bli? Skulle vi være et sjølstendig lag eller gå under det regionale laget? Allerede første høsten sier et styrevedtak at Sør- Aurdal Historielag skal være et frittstående lokalhistorisk lag for Sør- Aurdal. Laget i sin helhet skal ikke være underlagt, eller være en del av Valdres Historielag.

Siden har det vokst opp lag i alle deler av Valdres og alle kommuner har sitt eget. Her var vi altså pionerer og dette har vi sannelig grunn til å føle en viss stolthet av!

Vi startet friskt! Allerede første året hadde vi to ekskursjoner: Den ene til Goplerud og Vatneberget og den andre til Reinli stavkirke med messe og omvisning. Ellers står det i protokollen at det sosiale skulle vektlegges på møtene.

Alt andre året dukket tanken opp med å lage et lokalhistorisk skrift. Vi hadde snakket om hvor mye stoff som gikk til grunne hvert eneste år med folk som ble borte eller at ting rett og slett gikk i glømmeboka. Vi ble enige om å prøve å redde noe av dette. Så fikk det ikke være så farlig om ikke alt var så profesjonelt laget og skrevet.

Heftet fikk navnet "Sagn og Soge i Søndre Ourdahl". Søndre Ourdahl ble brukt for å gi dåmen av eldre tider alt på omslaget. Og skriftet ble levedyktig, det! I jubileumsåret har Sagn og Soge et lite jubileum dette også, for til høsten kommer hefte nr 15. Tenk på hvor mye som er bevart for ettertida gjennom alt som er skrevet der! En stor del av det hadde nok forsvunnet i evig mørke om ikke frivillige ildsjeler hadde ofret dager og kvelder for å samle og skrive stoff.
Ikke nok med dette. De siste årene har laget arrangert bokkvelder på Sør- Aurdal folkebibliotek, når de har hatt et nytt hefte å presentere.
Historielaget har også sørget for at det er blitt bokutgivelser:
"Ei lita glo" av Helga Karlsgot Bakken. "Minder fra Valdres" av Lars Kirkeberg. "Dagboknotater om gutta i Buvassfaret 1944 - 1945", krigshistorie. "Ko æ no detta?", dialektord fra øvre delen av Sør- Aurdal av Anlaug og Arvid Islandsmoen.

I jubileumsåret består skriftstyret av disse:

Sigrid Haugen, Dagny Dahlen, Siri Olea Gjerdalen, Anette Hougsrud, Trond Bråten og Kristian Berglund
Takket være salget av "Sagn og Soge" har laget bra økonomi.

Sør- Aurdal Historielag burde ha en logo, mente vi. En logo som skulle symbolisere hva vi står for og som dessuten skulle være bra å se på. Valget falt på den eldgamle nøkkelen til Reinli stavkirke. En nøkkel åpner opp for noe, samtidig som den låser noe inne og tar vare på det. Et bra og dekorativt valg!

Når en leser gjennom protokollene, ser en at historielaget har vært en god medspiller og også pådriver i mangt og mye. Nevnes kan f. eks. vernegruppa for det eldgamle tunet i Erlandshaugen, merking og arbeid med Kongevegen og som medeier i Stiftelsen Bangsmoen. På Bangsmoen har laget sitt eget rom og et fast styremedlem.
I arbeidet med å ta vare på og bruke Ulekjørkjetomta, har historielaget stått i fremste rekke. Laget har også fått satt opp en minnestein her med innskrifta: Her lyt du trø varlig, du står på heilag grunn.

Under tusenårsmarkeringa i år 2000 spelte historielaget ei viktig rolle. Feiringa gjekk over to dager, med vandring fra Reinli til Hedalen og med teater på tre steder. Det er en opplevelse som vil bli husket lenge blant dem som var med! Noe som var svært positivt med dette, var at det berørte hele kommunen og mange mennesker i alle bygder var engasjerte med det samme. Det hender ikke så ofte. Det ble sagt den gangen at det var største folkeforflytningen siden emigrasjonen til USA!

Historielaget blir fra tid til annen rådspurt av f. eks. kommunen om forskjellige spørsmål. Vi har også gitt bidrag til gode formål med historisk verdi, f.eks. forskning på lokale prosjekter.

Turer og markvandringer har vært på kjøreplanen i alle år, både lokalt og på lengre avstander, der det har vært noe historisk interessant. Årets tur går til et nyoppussa Aulestad, i anledning Bjørnsonåret, samt Kittilbu Utmarksmuseum.

Det er så mange ting en husker når en ser tilbake, både av store og små begivenheter, f. eks. antikvitetsbasaren i Hedalen en gang på 90- tallet. En antikvitetshandler hadde fått tårer i øynene av å se gevinstbordet! Likeså 10- årsjubileet på Vassfarfoten, der vi hadde en utstilling som vi kalte "Bestemors håndarbeider". Et fantastisk skue, som også hang i Kreditkassa ei tid etterpå.

Medlemstallet har holdt seg stabilt, men burde hatt en større prosent av yngre. Men vi må bare konstatere at slik er det, historieinteressen kommer med alderen og rynkene!

I 1995 fikk Sør- Aurdal historielag kommunens kulturpris. Det var ærefullt og viser at bygda mener vi gjør en viktig jobb. Flere av våre medlemmer har også fått den, for bl.a. historisk arbeid.

Laget har gjort krus på flere med æresmedlemskap. Disse er Helga Karlsgot Bakken, Tonetta og Per Goplerud, G. O. Waagaard, Ragna Brenno Frydenberg, Gudrun Bøhle og Tor Morten Røhr. Ærlig fortjent for alle.
Heder og ære også til alle ledere og styremedlemmer som har sittet med tømmene i alle disse årene. Det er blitt mange etter hvert. Uten en fast og entusiastisk hånd der, hadde laget neppe eksistert.

I jubileumsåret 2010 er styret slik satt sammen:
Bjørn A. Gjerdalen leder
Kristian Bergsund nestleder
Solveig Ottosen sekretær
Eldor Bråthen kasserer
Kari Grimsrud styremedlem.

Vi kan ikke skryte av store og praktfulle katedraler, adelsmenn og store rikdommer her i karrige Sør- Aurdal. Men det vi har er vårt, det er fotefar etter dem som gikk foran, der er røttene våre og hjertet vårt. Derfor er det så viktig for oss å ta vare på det - nå og for framtida!