Det gode liv i Vassfaret

TEKST: ARNE HEIMESTØL
BILDER: ARNE G. PERLESTENBAKKEN OG ARNE HEIMESTØL
9. mars 2004 var ungdomstrinnet i Hedalen på ekskursjon til Vassfaret. Elevene skulle få være med på skogsdrift på gamlemåten. De fikk møte skogsarbeiderne Olebjørn Odden fra Bagn og Sigmund Lundberg fra Hurdal ved Øvre Grunntjern.

Mange fikk være med på det første lasset

– Kjører jeg ti kubikkmeter tømmer om dagen, har jeg daglønna mi. Med to hester klarer jeg 20, og inntjeninga blir bedre. Men jeg trenger ikke å stresse, for jeg har det jeg trenger, fortalte Lundberg til Hedalen.no. Oppdraget til skogsarbeiderne var å sørge for at omtrent 350 kubikkmeter tømmer ble felt og kjørt fram på gamlemåten. Tømmeret ble lagret ved Øvre Grunntjern. I mai samme år var det brøtning med stort frammøte.

Tømmeret kjøres fram til Øvre Grunntjern

På lagerplassen ved Øvre Grunntjern

Skogsdrift på gamlemåten

Dette ble en avstressende dag der elevene fikk sage, kviste, berke og flytte på tømmer. Noen ymtet frampå om at de gjerne kunne ha tenkt seg flere slike dager.

– Det er sjette året mitt i Vassfaret, fortalte Lundberg. – Men jeg har drevet med skogsarbeid siden 1956, og i alle år har jeg hatt med hester i skogen. Lundgongen og Villvind er med på årets hogst. Dette er to godlynte hingster.

Skogsarbeiderene hadde klargjort en god del tømmer til framkjøring. Noe ble kjørt på bukk. På godt føre denne dagen klarte hesten å dra omtrent halvannen kubikkmeter i lasset. Det andre lasset gikk på stutting. Her dro hesten tømmerstokker som var bundet sammen med kjettinger.

Klargjøring av nytt lass

Et lite oppgjør med skogsmaskiner

– Tror du at hesten har noe framtid i skogbruket? lurte vi på.

– Jeg klarer meg i alle fall bra, sa Lundberg. – De som driver med skogsmaskiner, har store utgifter, og en stopp på grunn av skade på det maskinelle utstyret, kan få leie økonomiske konsekvenser. Jeg har ikke noen planer om å bytte bort hesten mine med mer moderne driftsmetoder.

Enkel innkvartering

Olebjørn og Sigmund bodde i ei hytte ved Øvre Grunntjern. Der var det ikke innlagt vann, og TV fantes ikke. – Vi er så heldige at vi ikke har blitt uvenner ennå, lo Sigmund. Om kveldene gikk det mye i kabal, og en gammel radio sørget for en viss oppdatering på nyhetsfronten.

Matøkt

Fra tømmerfløtning i mai