Tone Meisdalen

Tone Meisdalen fra Mental helse /RIO. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Tone Meisdalen fra Mental helse /RIO. Foto: Arne G. Perlestenbakken

Fekjær 11.08.21 50-år

Gode folk!

Gratulerer med jubileet til alle på Fekjær. Og spesielt til deg Elling som har fulgt Fekjær alle disse 50 årene. Gjennom store endringer innen psykiatribehandling i Norge og på Fekjær.

Tusen takk for at Mental Helse og RIO ble invitert. Fekjær er en viktig plass for mange av våre medlemmer som sliter. Med psykiske lidelser og kanskje rus i tillegg.

Det er noen ting som vi mener kjennetegner Fekjær.

Det kompetanse. Her er det høy kompetanse blant de ansatte, her er samarbeidet med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer viktig. Slik det har vært i mange, mange år. Du sa en gang Elling at her på Fekjær skal vi vite at noe virker, ikke tro det.

Miljøterapi er en viktig del av behandlingen. Dere er heldige med nærhet til natur. Å bruke fysisk aktivitet kombinert med naturopplevelser er vi sirkre på er bra for mange av pasientene. Kanskje har de aldri opplevd nærhet til naturen og til dyr.

Pasienten er i fokus. Dere ser det hele mennesket. Samarbeidet mellom ansatte og pasienter foregår ikke bare i terapirommet, men gjennom hele dagen. I arbeidsoppgaver og på turer. Dette gjør at pasientene føler seg som et helt menneske, ikke bare en pasient.

Endringer har det vært mange av. Sist når Sykehuset Innlandet sa opp avtalen. Fakkeltog og underskriftslister er ofte det vanlige. Men du Elling du benyttet deg av det store nettverket du har. Enkelt var det ikke, det vet jeg. Men dere fikk til avtalen med helse Sør Øst.

Det skjer store endringer i psykiatri og rusbehandling. Mange døgnplasser legges ned. I brukerorganisasjonen er vi bekymret, selv om vi er helt enige i at endringer trengs. Fekjær og lignende institusjoner må bestå. Årelang erfaring og kompetanse må tas vare på. Noen pasienter trenger en sykehusseng, også våre grupper. Men noen trenger steder som Fekjær. Trenger tid og ro. Så Statsråd og andre med makt og myndighet: Husk det.

Jeg har med meg en spesiell hilsen fra en god kollega i Mental Helse. Hun har vært pasient her for mange år siden, noen kjenner henne. I dag er hun også innom Fekjær av og til, som medlem i kontrollkommisjonen. Elin Anita Lund heter hun. Hun skriver dikt og til slutt skal jeg lese et av diktene hennes. På vei heter det,

 

På vei – av Elin Anita Lund 

Veien er livet
Alltid på vei
Fra man blir unnfanget
til man går i grava er man på vei
Til noe
eller fra noe

Veien kan føles håpløs lang, når man har et mål
Men når man når målet, setter man seg nye mål
og går videre
Følelsen av at man står stille er en følelse
Alltid på vei

På vei til skolen
Jobb
En venn
Inn i ekteskapet – og av og til ut av det
Å bli mamma
Ferie

På vei
til terapeuten
til å gi opp
til å våge å fortelle
til å tørre å ta i mot en utstrakt hånd
til å stole på at det er mulig

På vei til
Fekjær
Til å klare å føle på sorgen ....
sinnet...
skammen...
Og etter hvert gleden...
med andre som forstår
hvor langt man har gått ...
for å klare det

På vei til å
mestre
ta tilbake ...
barndommen som ble
tatt fra deg
bli hel
igjen

På vei med
små skritt
lange skritt
nølende skritt

Alltid på vei

Ny veier
gamle veier
bratte veier
svingete veier
ukjente veier
Men alltid på vei...
videre
til noe ...

eller fra noe

Veien er livet
men husk
å ta pauser av og til

Se deg tilbake
kjenn den gode
følelsen av mestring i
hvor langt du har gått
når du trodde du sto helt stille...